A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Pearly Catz: "Hallingpünk"

Kattesprall Skivu

* * *


Det er dialekten til vokalist SötZmürf som er Hallingdalsalibiet til denne Oslo-kvintetten – tre damer og to karer. Fengende "Harald", som vi likte så godt på singelen (se under), er låt nummer én også på albumet og setter en standard Pearly Catz ikke helt klarer å matche på de resterende 15 låtene. Gruppas særpreg ved siden av hallingdialekten er bruken av munnharpe, og dette instrumentet skulle vi gjerne hørt mye mer til (lenger fram i miksen). Pearly Catz er et strait punkband, omtrent slik banda hørtes ut i Norge i 1980, men folkemusikkinnslagene med en del artige historier framført som stev (slags kulokk?), gir selvsagt gruppa særpreg, og Pörly Cat er en ganske oppegående gitarist.

"Hallingpünk" er ei kompetent framført plate der det er et stykke mellom låter som stikker seg fram, men lyspunkt finnes og de fleste låtene vokser etter flere lyttinger. Før nevnte "Harald", "Flasa På" med sine varierte temaer, "Hu’un Sprette" (også fra singelen) og punkdrivet i "Hjarteknusar" og "No Ell Alder" er eksempler på låter vi liker. På "Tja Te Nynorsk" bidrar sambygning Arne Moslåtten fra Hellbillies, uten at det betyr så mye.

Et helt album er foreløpig i overkant for Pearly Catz, men live derimot kommer nok dette mye bedre til sin rett, og det går gjetord om svette kvelder på lille Mir på Grünerløkka.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2008


Pearly Catz: "Harald" cd-singel

Kattesprall Skivu

* * * *


Tre damer og to herrer utgjør denne Oslo-gruppa som framfører sin punkrock på ekte hallingdialekt. Pearly Catz teller folk fra bl.a. Meduza, og Valentourettes-trommis Kula dunker takta. "Harald" dras igang med munnharpe (et undervurdert instrument i rocksammenheng) før hele gruppa stemmer i og vi serveres en fengende punk-låt som ville vært en kjempehit på Café Lysthuset i 1979.

Med munnharpa og allsang- sulling blander gruppa med stort hell inn elementer av folkemusikk, og selv om låt nummer to, "Hu’un Sprette", er litt saktere, lengre og ikke så fengende, så gleder vi oss til det kommende albumet, Hallingpünk.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2007