Kvartetten kommer fra Tyskland og har spilt sammen siden 1995, riktignok med en innlagt pause i årene 2001-2003 (comebacket skjedde på "Rockin' All-Dayer No.2"-festivalen på Wild Bunch 14. august 2004). Kjernen i bandet spilte i Mess Of Booze tidlig på 90-tallet, og Lou Cifer And The Hellions er da også svært tight og samspilt. Selv om de kanskje ikke briljerer med tekniske ferdigheter har gruppa utviklet seg til å bli et av de absolutt mest interessante rock and roll banda. Et stort pluss til Lou Cifer selv, som til tross for å være fra Tyskland synger engelsk som en engelskmann.

De første utgivelsene til Lou Cifer var preget av litt "billig" lyd, men på "Rockville Nocturne" er det lagt penger i produksjonen. Lyden er krystallklar med tett og fet bånn. Her er det nok trøkk til at murpussen risikerer å løsne fra grunnmuren.

Et flott og påkostet cover får vi også. Det hadde kanskje ikke vært nødvendig å trykke tekstene i coveret, rock and roll tekster gjør seg best med musikk til. Tekstene handler som vanlig om slossing, drekking, damer og teddyboys.

Gruppa gjør ingen coverlåter, heller ikke live. Noe å ta til seg for de fleste andre band i "vår" sjanger. Vanskelig å si hvilke som er mine favoritter, men åpningslåta "Blood On The Cats" er tøff. "Dagger Road", "Aggressive Behaviour", "I Ain´t Got No Love" og "Devils Band" er også hvert å låne øre til.

Det eneste lille minuset er at de roligere låtene ikke fungerer helt. Lou Cifer And The Hellions er klart best når de gir på. Likevel en sterk femmer til våre tyske venner!

Arild Rønes