The Jime: "Rockabilly Beat" Rockabilly Music * * * * The Jime har dansk utspring og er i all hovedsak én mann, Vince Gordon. Han spiller gitar, piano, ståbass og trommer og han synger både lead og background. Bandet ble til i en mattetime i 1983, og siden 1986 har Vince hatt hjelp av Jan 'Sticks' Frifel på trommer. Andre musikere har kommet og gått gjennom de 26 årene gruppa har holdt på. På denne skiva finner vi hele 19 spor, kanskje litt i overkant mange. The Jime sammenlignes ofte med Stray Cats og Brian Setzer, men etter å ha hørt "Rockabilly Beat" noen ganger, så sier jeg tja denne gang. Skiva er veldig variert, men for meg er dette stilmessig et godt stykke unna både Stray Cats og Setzer, selv om det er en del neo-rockabilly her. "Vince produces his own rockabilly sound, while staying true to original 50's style, and that is what I like best about The Jime's music, it's fresh and new and still has that oldtime feel to it", skriver nettstedet Black Cat Rockabilly om denne platen. Det stemmer bra, så liker du solid gitararbeid som definitivt ikke er av tre-greps typen, så prøv! Er du derimot på jakt etter musikk i Setzer-gata, så sjekk heller ut The Jimes to første skiver. Vince er en strålende gitarist. Han har publisert to lærebøker i gitarspelling, så håndtverket er i de beste hender. Likevel, vi savner de ordentlig gode låtene. "Five More Minutes", "On My Mind", "The Winner" og "Bad Boy" er de beste uten at de skiller seg veldig ut. Thomas Øyen

Tilbake til anmeldelser 2009

The Jime - It’s Still Rock’n'Roll To Me Nervous Records The Jime kommer fra Danmark og frontes av gitaristen og vokalisten Vince Gordon som har fått panegyriske kritikker for sitt gitarspill. I en tysk anmeldelse for det forrige albumet, Mean Side Of Town, stod det at Brian Setzer burde sjekke ut Vince Gordon. Og bedre skussmål går det vel knapt an å få. The Jime ble startet i 1983 og da trioen sendte en demotape til Nervous Records ble bandet tilbudt platekontrakt mindre enn fire timer etter at selskapet mottok tapen. Forventnigene er selvfølgelig høye når the Jimes tredje album, It’s Still Rock’n’Roll To Me, legges i spilleren, og én ting er med en gang klart, the Jime bryr seg søtten om tidens trend med primitiv innspillingsteknikk og autentisk 50’s lyd. Det serveres velprodusert neorockabilly inspirert av tidlig Stray Cats og nyere innspillinger med the Bluecats, inneholdende alle rockabillymusikkens behagelige aspekter, fengende gitarriff og pumpende slapbass. Det starter med tittelkuttet, en kraftfull midtempo rockabillyversjon av Billy Joels berømte 80-tallshit. Vi hører et svært bra band med full kontroll. Det låter profft og gutta kan spille både fort og sakte. 12 av albumets 16 låter er originaler og skrevet av Vince Gordon. Skikkelig rock’n’roll på There’s A Thing About Love og Wanna Rock, Wanna Bop, en av skivas tøffeste og beste. Samme gjelder Wild, Wild, Wild. Vill og fengende rockabilly. Og Rock-It! Rock-It! minner om Queens halvveise rockabillybidrag, Every Little Thing Called Love. The Jime har som nesten alle rockabillyband lånt øre til Johnny Burnette, og deres versjon av Lonesome Train er ganske standard arrangert, men har man ikke ørt låta tidligere er dette kanon. The Jime-gutta har åpne sinn og lytter til og henter inspirasjon fra mange musikalske stilarter. Bandets rockabillyversjon av Tom Pettys Learnng To Fly vitner om det. Originalen sitter dog for godt i minne til at the Jime når helt opp, men en artig variant er det. Danskene prøver seg også på the Beatles-låta Help. Versjonen er bedre enn den the Jailbirds kom opp med, men fortsatt er dette ingen utpreget rockabillylåt. Dette til tross, the Jime er en av Skandinavias beste rockabillyband og på en konsert i Salo i Finland ble bandet klappet inn til ni ekstranumre! Dag Bøgeberg

Tilbake