The Hillbilly Moon Explosion: "Raw Deal"
The-Freed * * * * (*) På dette femte albumet fra denne sveitsiske kvartetten har de samlet det beste fra de fire første, og skiva forteller at helt fra starten, på 90-tallet, har The Hillbilly Moon Explosion levert gjennomarbeida, velspillende og svært bra produsert musikk. I all hovedsak moderne rockabilly, ofte ganske avansert arrangert og melodiene er noen ganger svært så popfengende og identitetsbare. For eksempel så var superfengende "Johnny Are You Gay? " tiltenkt brukt i Melodi Grand Prix i år, men ble refusert siden låta allerede er offentliggjort. En av mange perler signert ståbassist, vokalist, rytmegitarist og pianist Oliver Baroni. På ca halvparten av stoffet tar rytmegitarist Emanuela Hutter seg av hovedvokal og vi får søt jentevokal på låter som noen ganger tar The Hillbilly Moon Explosion på turer i musikalske landskaper litt utenfor den tøffe rockabillysjangeren. For eksempel "Moonshine Song", en neddempa måneskinnsang med bongotrommer, akustisk gitar og lekkert Hammond som bakteppe, for ikke å snakke om den avanserte billy-versjonen av "Poupée De Cire, Poupée De Son", låta som vant Melodi Grand Prix for Luxemburg i 1965.
Ei plate som varer lenge dette, det dukker stadig opp nye detaljer i de mange fine låtene. |
The Hillbilly Moon Explosion: "All Grown Up"
Rec Rec * * * * Det er flere bra rockabillyband i Sveits. The Hillbilly Moon Explosion har holdt på siden slutten av 1990-tallet og dette fjerde albumet er spilt inn i California. Et hardtslående og velspillende band som har fått hjelp i studio av stjernemusikere som piggtrådgitaristen Eddie Angel (Los Straitjackets) og saksofonist/keyboardist Archie Thompson (Ray Charles Orchestra). Selv om plata er
spilt inn i mono er lydbildet moderne. I bånn ligger et solid
rockabillybeat og vi får mange supertwangy piggtrådgitarsoloer. Det
skaper variasjon at rytmegitarist Emanuela Hutter og slapbassist/låtskriver Oliver Baroni bytter på å synge. Her er barpiano og
surklete hammondorgel, der surklet ofte blir brukt som en effekt. Det
varieres fra tøft og rått og til mykere partier med fin harmonisang,
nesten som om The Bangles skulle spille rockabilly. For det meste
originalstoff, men en og annen coverlåt forekommer. F.eks. Somebody
Changed The Lock (Weldon) som høres ut som hvis Johnny Burnette &
the RocknRoll Trio hadde spilt inn i 2007.
|