Ace Records
* * * *
Uansett hvilken utvikling og forandringer som har skjedd med
popmusikk de siste 100 årene, så er det én ting som har forblitt
uforandret: Problemet som ofte oppstår når en artist eller band har hatt en kjempehit, og så
skal følge opp denne. Jo større den første hiten har vært jo større
er forventningene til neste plate. Veldig sjelden klarer oppfølgeren
å følge opp, eller overgå, den første hiten. Og det er oppfølgere fra
slutten av 50-tallet og begynnelsen på 60-tallet denne samleplaten
handler om.Alle de 30 låtene her klatret likevel inn på US Hot 100, og noen av dem gjorde det riktig så bra. Ikke riktig alle låtene er første singelen etter den store hiten, men alle kan regnes som oppfølgere. For en del av låtene er det i ettertid lett å forstå hvorfor den ikke klarte å følge opp, noen ligner alt for mye på den store hiten og for andre er det rett og slett en dårligere låt. Noen lider av begge deler og for andre igjen er det uforklarlig at de ikke ble like store hits.
Noen av artistene her overvant "den-vanskelige-andreplaten-syndromet" og fikk en rekke hits av forskjellige størrelse. Gene Vincent for eksempel, alle platene hans kan vel regnes som oppfølgere til "Be Bop A Lula", her representert med "Dance To The Bop", men ingen er i nærheten av å ha samme status som førstnevnte. Ritchie Valens "Thats My Little Suzie" kom fire måneder etter "La Bamba" og én måned etter Valens død (flystyrten med Buddy Holly og Big Bopper 3. februar 1959).
Noen hoppe-over-låter er det, men likevel en artig samleplate med
detaljert beskrivelse av alle artistene i et meget forseggjort 28-siders hefte. Og Chris Montez "Some Kinda Fun" er en knall rocknroll-låt som bare venter på å bli gjort cover av.
Dag Bøgeberg