Gene Summers - Do Right Daddy!
Enviken Records
Rating: 7
Gene Summers tilhører en gruppe begavede artister som aldri når helt til topps, noe også denne skiva er eksempel på. Summers stemme tar liksom aldri av, slik vi kjenner det fra Gene Vincent, Eddie Cochran, Brian Setzer etc, han legger seg i et rolig leie og hygger seg der. Albumet som helhet er autentisk midt-50s og mange av låtene kan man gjerne tenke seg framført av andre band her er mange godbiter å fylle opp spillelista med.
Gene Summers er ingen nybegynner han har holdt koken siden 1954 og delt plakatplass med Bobby Darin, Fats Domino, Bo Diddley, Big Joe Turner, Chuck Berry, Gene Vincent, Eddie Fontaine, Carl Perkins og Jerry Lee for å nevne de største. Med andre ord: HE WAS THERE!
Do Right Daddy! innholder 15 spor og tre er selvkomponerte. Be-Bop City av Dan Edwards setter standarden. En tradisjonell boogie-rockabilly-låt som virkelig svinger. Hot Rod Baby av Dick Reinhart er en herlig country/swing-låt fra 40-tallet som dessverre taper seg litt med Summers stemme.
På Sonny Fishers Im Flyin får Summers besøk av Joey dAmbrosio (fra the Comets) på en noe masete saksofon. Boogie Rock av James McClung får dansefoten i gang. Meget godt framført og stå-på-rockabilly her. Nok en Sonny Fisher låt, Shake it Around, får busta på ryggen til å reise seg av ærbødighet til det autentiske og originale 50-tallet. Et av skivas flere høydepunkter dette.
dAmbrosio blåser saksofon også på Little Lu Ann av James McClung. Ei låt om jenta som man aldri får. Do Right Daddy av Dan Edwards er tittelsporet og igjen en herlig miks av country og tidlig rockabilly.
Long Story Song er Summers egen komposisjon i grei boogie-takt med sterke islett av blues mens Jimmy Velvits Look at Me er country-inspirert, og vi hører røttene fra 50-tallet hever låta over Grand Ole Opry-sirkuset, ei låt til alle anledninger.
Gene Summers egne Baby Please Tell Me balanser mellom country, blues og rockabilly på en elegant måte og er nok et høydepunkt. The Rebell er bedre framført av Johnny Cash selv om Summers gjør en grei versjon. Har man først hørt denne med Cash er det vanskelig å like andre versjoner.
Crazy Cat Corner er en gammel komposisjon av Summers fra 1958 og en aldri så liten kuriositet. Musikken er innspilt i 1958, mens Summers la på vokalen i 1998. Dette gjør låta krisp og original.
She Bops A Lot av Floyd Dakil er nok en tøff og original rockabilly-låt som gjør seg godt i de fleste sammenhenger. Denne er også spilt inn i 1998. (Its Love Baby) 24 Hours a Day av Ted Jarret gir visse assosiasjoner til Elvis versjonen av CC Rider. Ikke direkte kopiert, men ganske så lik. Også fra 1998. SO heter skivas siste låt, og er skrevet av Gene Summers. Innspilt i 1998 og med visse referanser til 60-tallet, uten at det forringer helhetsinntrykket.
Roger Bonsak