HVEM: Dash Rip Rock (US)
HVOR: Mono, Oslo NÅR: Onsdag 9. september 2009 Om det var en bra konsert? Ja, fyfaan, det var helt overlegent og så utrolig moro. Herlig å se et band som i sitt 25. år fortsatt er i slaget. Ved siden av Madness på Øya, var det årets konsertopplevelse så langt. De to banda kan ikke sammenlignes musikalsk, men for en artig rockehumor. Dash Rip Rock har en svart skrudd rølpa "Ufo-Humor" uten å bli dum som går utapå de fleste band jeg vet om, og de er såpass teknisk dyktige at du ikke kan la være å le i sjokket av utførelsene og krumspringene. Dette er de alene om, men humoren kan i en viss grad linkes til band som The Cramps og britiske Toy Dolls. Musikkmessig snakker vi om lyden av hele Americana-begeret. Røff sørstats punk-boogie-køntri og rocknroll, ofte i halsbrekkende tempo med både rockabilly-, pop- og blues-tendenser krydret med cajun-tilbøyeligheter. De er jo tross alt fra New Orleans. Louisiana-broder og villskapen til Jerry Lee Lewis ligger også på lur selv om det ikke er piano i besetningen. Flere nikk til han og mindre flatterende meldinger med glimt-i-øyet til Mojo Nixon kom selvsagt. Dash Rip Rock spilte mest egne låter, men også ville versjoner av andres glansnumre. Classic Rock-segmentet fikk seg et artig tupp i rævva med "Freebird" som var en blanding av Claptons "Layla", Led Zeppelins "Stairway To Heaven" og andre kjedelige låter fra 70-talls dinosaurene. Det er det samme nesten hver gang jeg ser amerikanske band. De fant opp rocknroll og det virker som de gjør det fortsatt, for makan til nye og artige måter å arrangere låter på skal man lete lenge etter. Hvem sa at rocknroll har stagnert? Med Dash Rip Rock er det fortsatt håp. Trioen gitar, el-bass og trommer og alle på vokal, men mest original-medlem Bill Davis har gitt ut 14 plater og fire hadde de med til salgs. Jeg kjøpte selvsagt alle: "Hee Haw Breakdown", "Sonic Boom", "Recyclone" og deres siste "Country Girlfriend". Alle pluss noen til, bortsett fra "Country Girlfriend", kan handles på iTunes, så gå inn der og skjønn hvilken fantastisk konsertopplevelse dere gikk glipp av. Konserten var nemlig fra Monos del altfor dårlig promotert. Selv fikk jeg først høre om den på fredag da jeg ble hyra inn som DJ, men at det kun kom sju 7 betalende er sjokkerende. Det ble noen flere etter hvert da folk fra Monos bakgård ble innlosjert gratis, men det kunne like godt vært enda færre hadde ikke jeg sendt ut en konsertmail dagen før og ROCK publiserte meldinga promte. Synd ikke flere i rocknroll-Oslo fikk med seg denne konserten.
Som ekstranummer kom selvsagt glansnummeret "Lets Go Smoke Some Pot" som er
direkte adoptert fra Danny & The Juniors store rocknroll klassiker "At The
Hop". Og som toppen av kaka ble både The Ramones og Eddie Cochran hyllet med hvert sitt nummer.
|