Voices of Wonder
* * * * * *
Etter 25 år på veien, tusenvis av konserter, millioner av sigaretter, lastebillass med pils, uendelig mange Jack og coke og konserter på scener folk ikke har hørt om, ble Backstreet Girls foreviget på dvd da de spilte 25-års jubileumskonsert på Rockefeller i april 2009.
De albumdebuterte i 1986 med "Mental Shakedown" (Medicine Records) og denne anmelderen innrømmer glatt at 1988-albumet "Boogie Till You Puke" (Polygram) er den norske plata jeg har spilt mest i mitt liv. Rundt 15 album har det blitt til nå og med dvd-en "Let The Boogie Do The Talking!" får man Norges kanskje beste liveband rett hjem i stua.
Det har gjennom åra vært mange utskiftinger og eneste gjenværende originalmedlem er boogiekonge-duckwalkberry-gitarhelt-ekstraordinær Petter Baarli. Backstreet Girls er det eneste norske bandet som fyller Rockefeller til randen uten å måtte ty til gud og hvermansen. Her snakker vi dedikerte rocknroll fans for hele slanten. Det er bedre å ikke utvikle seg enn å innvikle seg, er et begrep jeg liker godt og som Backstreet Girls er det beste eksemplet på. Som vokalist Bjørn Müller i pur lykke utbryter til publikum allerede etter første låta det er suverent ass', fy faan før herr Baarli drar i gang en frenetisk "Shes So Bad" som Ramones ville vært stolte av å ha gjort.
Backstreet Girls elsker å stå på scenen, det er det som er livet, og de viser det av hele sitt hjerte. Når de beveger seg i nærheten av hverandre tar de på hverandre i ren glede, og dette smitter selvsagt ned i salen som gruppa har i sin hule hånd. Det låter rent, rått og tøft og kraften og energien de pøser ut på låter som "Go Ahead And Call The Cops", før nevnte "Shes So Bad", "Awright, Awright, Awright" og Ramones/Status Quo-hyllesten "Hey Ho Lets Quo" alle smidd over den samme urboogien Backstreet Girls er tufta på forteller oss at musikalske trender kommer og går, men den ærlige rett fram rocknroll musikken framført på gitar, bass og trommer vil vare evig.
Boogie My Life Away spill høyt!
Dag Bøgeberg