|
Twang Gang
Elvins Pub, Ekeberg, Oslo - lørdag 1. november 2003 Twang Gang er en rockabilly trio fra Voss og et band du absolutt må sjekke ut hvis de dukker opp i nabolaget. Bandet hadde spilt i hjemtrakten fredag kveld og åtte timer av lørdagen ble tilbrakt i bil over fjellet fra Voss, og gutta gledet seg til å møte et kresent rock'n'roll-publikum i "Tigerstaden". Vel, noen flere rockere enn bandet og undertegnede med følge var det ikke denne kvelden, av hvilken årsak vites ikke, men synd for bandet som gjorde en bra jobb. Vi ankom Elvins Pub litt over klokka 22 og der så det veldig stille ut. Twang Gang sitter i et hjørne og spiser og vi slår oss ned sammen med dem. De forteller at de allerede har gjort unna et sett og skal spille to til. Twang Gang hadde fått beskjed om at de bare trengte og ta med instrumenter og backline for PA var på plass. Gutta fikk sjokk da de kom fram og så PA'n, det var et lite sang-anlegg med like store kasser som undertegnedes små stereo høyttalere hjemme i stua, og kun én mikrofon! Elvins er ikke store plassen, men likevel, ordentlig PA må til. Tross dårlig lyd gjorde gutta to knalle sett i vårt selskap. Med klassisk triobesetning, gitar, ståbass og trommer og med bassist Jan Eirik Gullbrå som koret og sang for full hals uten mikrofon, frambragte de en viss 50's følelse. Lurer på hvordan stemmen til Gullbrå var dagen etter. Twang Gangs debutalbum kommer forhåpentlig ut før jul og vi fikk flere smakebiter fra denne. Spesielt bet vi oss merke i Bathroom Boogie, en trad. rockabilly låt, den nydelige balladen My Old 45 og Polar Bear Rock med bassmann Gullbrå på vokalen. Twang Gang har et variert repertoar. Vill rockabilly med Mercy (Collin Kids), hvor de virkelig tok av på scena, litt roligere under Ed Bruce's Rock Boppin' Baby, instrumentaler som Jetfly (deres egen) og Sleepwalk (Farina) og et av høydepunktene ble introdusert omtrent sånn: Alle band spiller ei 80-talls låt, det skal me også gjæra, men med vår eigen vri på den. Og hvilken låt var det? Jo, svenske Europe's landeplage, the Final Countdown, og den var faktisk kul i Twang Gangs mid-tempo countrybilly versjon. En tøff versjon av Clint Millers Bertha Lou og Johnny Cash Cry Cry Cry gjorde de heller ikke skam på. Mange rockabilly band har ofte noen bluesinspirerte låter, men Twang Gang heller mer i country retning, noe som gjør Vosse-kara litt annerledes og mer variert og det er selvsagt et stort pluss. Twang Gang har blitt løsere i snippen siden sist jeg så dem og de er tighte og samspilte, noe som gjorde konserten til et hyggelig gjennsyn. Et lite minus får de likevel for litt dårlig image og vi savner mer slapping fra bassisten. Håper og se flere rockefjes neste gang, og som sagt, får du muligheten så sjekk ut Twang Gang. Frank Reiten |
Twang Gang: Listen, Its the Twang Gang
Twang Gang: Madam Felle, Bergen - lørdag 3. mai 2003