Dagbladets Fredrik Wandrup foredrar om emnet "Litteraturhistorikeren Willy B".

That's it! – seminar om Willy B

Av Dag Bøgeberg – tekst og foto

Torsdag 17. mars 2011 inviterte Nasjonalbiblioteket og MIC Norsk musikkinformasjon til seminar om samleren og kulturarkeologen Willy B i Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Seminaret ble arrangert i anledning åpningen av Nasjonalbibliotekets miniutstilling "Juveler fra B-kulturens skattkammer – Rockeplakater, flyveblader og pulp fiction" fra Willy Bs samling som åpnet samme dag kl 16. Utstillingen står i perioden 17. mars – 16. april og er vel verdt et besøk.

Seminaret startet med Willy B Reviews instrumentale "Rock FM jingle". Menn i alderen 45+ var i klart flertall i den godt besøkte salen, og gode foredragsholdere gjorde det til en interessant to timers seanse. Nasjonalbibliotekets egne Richard Gjems og Trond Haugen presenterte utstillingen med gjenstander som Nasjonalbiblioteket har kjøpt fra Willys overfylte hus på Grorud i Oslo. Vi snakker 2500 plakater, 1600 småtrykk (flyers etc) og 5000 pocketbøker og seriehefter.

Monteren "Garasje- og retrorock fra 2000-tallet".

64 plakater er utstilt og montere med småtrykk katalogisert etter "Pop og rock 1958-1983", "Metall og undergrunn 1984-2009", "Garasje- og retrorock fra 2000-tallet" og "Diverse design 1985-2008". Eksempler ble vist på stort lerret under foredraget og Gjems konkluderte med: "Her er så mye interessant b-kultur at selv et finkulturelt hjerte vil slå litt fortere."
Foredraget ble avsluttet med Willy Bs første singel: Stangwolff "Bojarenes inntogsmarsj" (1981) (kjenningsmelodien til Ønskekonserten).

Temaet "Samleren Willy B" ble presentert av Henning Olsen. Elverumskaren er sjøl en lidenskapelig platesamler og er mannen som "rydder opp" i Willys hus. Olsen fortalte flere artige anekdoter fra samværet med Willy. For eksempel historien om da Willy dro til Hamar for å treffe en barndomskamerat som var ekspert på Morgan Kane. Henning Olsen var med som "flue på veggen" og ble med inn i en verden av "… den Islandske førsteutgaven av den andre Morgan Kane-boka er ikke så kul som den første…". En interessant og for mange litt vemodig stund om både samleren og mennesket Willy B.
Foredraget ble avsluttet med Crawdaddy Simones "Evil Devil of a Female Kind".

Dagbladets Fredrik Wandrup presenterte "Litteraturhistorikeren Willy B". Han delte opp i bokentusiasten, leseren, forleggeren, anmelderen og litteraturhistorikeren Willy B. Etter mange års samarbeid og vennskap hadde Wandrup mye å by på. – Willy B burde vært statsstipendiat, og – han gjorde lidenskap til vitenskap, før han konkluderte med at Willy B var populærkulturens Indiana Jones.
Foredraget avsluttet med Willy B Reviews versjon av "Diddy Wah Diddy".

Temaet "Musikeren Willy B" ble tatt hånd om av Anette Ræstad som var vokalist i The Willy B Review fra 1987 til 2010. Hun fortalte entusiastisk om Willy B som musiker, bandleder og gitarist.

Aftenpostens Asbjørn Bakke hadde meldt forfall og på kort varsel steppet Nye Takter-journalist Arvid Schanke Knutsen inn for å fortelle om "Musikkjournalisten Willy B". Kort varsel og dermed liten tid til å forberede seg, men Knutsen kom med mye interessant, både journalistiske og musikalske, ofte personlige, betraktninger om Willy B. – Han var den første, han var den beste, sa Knutsen før han avsluttet seminaret med: "Willy B elsket musikk og musikken elsket Willy B."


Willy B er død

Av Dag Bøgeberg

Willy B med The Willy B Review på Elm Street i 2006. (Foto: Steinar Buholm)
Willy B døde fredag 23. juli 2010 etter noen måneders sykeleie, han ble 59 år.

Willy var forfatter, skribent, platesamler og fuzzgitarist. Mange ble kjent med navnet Willy B i Nye Takter der han på 80-tallet tegnet nitidige stamtrær over mange norske band, og som forfatter er bøkene "Norge i Rock, Beat & Blues" vol 1 og vol 2 de mest kjente.

The Pretty Things i særdeleshet og The Yardbirds var Willys største helter, og garagerocken stod hans hjerte nært.

– Jeg er deppa. Hadde det ikke vært for The Cramps hadde jeg neppe rotet meg opp på ei scene (Crawdaddy Simone, Willy B Review), sa Willy til ROCK da Lux Interior døde i fjor. Willy hadde imidlertid en særdeles vid musikksmak, for eksempel så var det han som introduserte undertegnede for Johnny Burnette en gang på 70-tallet.

Willy hadde en uforklarlig måte å si ting på som fikk oss til å bli revet med og ønske sterkt å høre artisten han skrev om eller få vite enda mer om emne, artist, musikken eller hva det nå måtte være som Willy formidlet sin viten om. Man behøvde ikke bestandig å være enig med ham, men han fikk deg alltid til å tenke gjennom saken en gang til. Og slik har jeg følt det helt siden jeg møtte Willy første gang i 1974.

Da jeg besøkte Willy på sykehuset sist gang for to uker siden snakket han mest om Chet Atkins og planen om å kjøpe en Gretsch Country Gentleman gitar. "Nå skal det leves", var noe av det siste han sa til meg. Slik skulle det ikke gå. Med bortgangen av Willy B har Norge mistet et levende musikkleksikon.

Takk for alt Willy.