HVEM: Turnpike Troubadours (US) + We Met Tomorrow (S)
HVOR: The Crossroad Club, Oslo NÅR: Tirsdag 16. april 2013 Den svenske trioen We Met Tomorrow hadde den litt utakknemlig oppgaven å åpne kvelden. Salen var enda glissen da de gikk på, men underveis ség det på med folk som jo hadde kommet for å se Turnpike Troubadours. Men We Met Tomorrow gjorde jobben og spilte tungt og ganske rått bluesete med islett av lettere toner innimellom. Et relativt primitivt lydbilde med sittende sanger, gitarist og basstromme i midten, gitarist til venstre og bass og cymbal til høyre. En litt snill utgave av The Jon Spencer Blues Explosion rant meg av og til i hug. Bandet har debutalbumet på det nærmeste klart og foreløpig coverløse cd-er ble solgt etter konserten. Oklahomabandet Turnpike Troubadours spiller Red Dirt, en slags samlebetegnelse på countrymusikk fra Stillwater, Oklahoma. Det kan beskrives som en blanding av americana, bluegrass og alternativ country. Helter som Willie Nelson eller Waylon Jennings havner ofte i denne kategorien. Slik står det å lese i forhåndsomtalen av Turnpike Troubadours. Gruppa har gitt ut tre album, men bare den nyeste "Goodbye Normal Street" er gitt ut i Europa ei plate mange har snakket varmt om (skiva ligger for tiden godt oppe på countrylista i Billboard). Jeg hadde ikke hørt den, bare sett et par kutt på YouTube, så man kan trygt si at jeg gikk på konsert med bortimot blanke ark. Turnpike Troubadours sparka i gang med klokkeren, firestemt sang og deilig felesprengt og rocka honky tonk på grensen til The Band. Et knallbra band som lagde låvedans på Grünerløkka denne regngrå tirsdag kvelden i april. Feiende flotte låter som, selv om de var nye for meg, gikk rett inn. Bortsett fra en suveren bluegrassversjon av Manfred Manns hit fra 1968, "Fox On The Run", var det originalstoff som ble framført. Det låt gromt av Fenderbassen til RC Edwards, men hjemme i USA er det ståbass som gjelder. Ble for mye styr å dra med bassen over havet, sa han til ROCK etter konserten, som prøvde seg med at det nok hadde vært mulig å få lånt en. Ryan Englemans virtuose spill på den eldgamle Telecasteren fanget mye oppmerksomhet i en konsert som for min del ble et heidundrende flashback til klubber og barer i Nashville og Austin.
Takk for besøket og velkommen igjen.
|