Tommy & the Runaway Boys - Crazy Jane
T&TRB
Dales store sønner, Tommy & the Runaway Boys, har utvidet sin musikalske horisont betraktelig siden debuten, Swing, Shake & Boogie. Kult for bandet sannsynligvis, men ikke like kult for oss lyttere. Dog må det sies at skiva vokser adskillig og er mer moden enn debuten. Mye av stoffet beveger seg i musikalske landskaper som myriader av andre band rører rundt i og kravene til låtskriving og særpreg er mye større her.
Tittelkuttet drar igang. Wah wah-gitar, tamburiner og vispetrommer skaper stemningsfull 60-talls bluesfølelse. En knivskarp gitarsolo viser at unge Tommy Kristiansen har utviklet seg ytterligere siden sist og melodien vokser.
Nothing I Can Do er eksempel på bandets musikalske eksperimentering. Låta er et dristig forsøk og er langt unna den bluesen bandet først ble kjent for. Sakte og stemningsfullt, men dette blir for langtekkelig. Det skjer lite, tross fine gitarpartier, og jeg detter av lasset ganske fort.
Av albumets syv låter er kun én cover. Chevrolet er skrevet av Ed og Lenny Young og er spilt inn av så forskjellige artister som Foghat (engelsk hardrock), Jim Kweskin (amerikansk folk) og Robben Ford (amerikansk fusion-blues). Tommy & the Runaway Boys gjør en bra versjon med klagende munnspill fra en av skivas gjestemusikere, Christian Upperhill og Canned Heat er et navn som renner i hodet. Mye svevende fargelegging med gitar og Fender Rhodes piano på denne lett psykedeliske låta.
Ellers er den tøffe blues-rockern i britisk 60-tallsstil, Falling Out, med fin melodi, kul akustisk gitarsolo og stilig slidegitar i bakgrunnen en låt på plussiden og Black Shadows groover skikkelig. Med fin melodi og tøff tremologitar er dette kul hvit blues og skivas beste låt. Hitpotensiale?
Dag Bøgeberg