Tommy & the Runaway Boys: Swing, Shake & Boogie
T&TRB
Norske Tommy & the Runaway Boys farter Vestlandet opp og ned og spiller i hvert eneste festlokale inni hver eneste fjordarm. Slik ser det hvertfall ut når man leser turnélista til det unge, fremadstormende bluesbandet fra Dale - et sted man til nå har forbundet med undertøy og lusekofter. Undertøy bruker nok the Runaway Boys også, men lusekofte tror jeg ikke du finner i garderoben til disse unggutta. Dette er nemlig et stilsikkert band frontet av sekstenårige Tommy Kristiansen på gitar og sang, av enkelte omtalt som vidunderbarn, og - ja, fyren er veldig god, alderen tatt i betraktning. Det samme gjelder for trommeslager Kyrre Laastad (18) og bassmann Øystein Langhelle (20). Bandet spiller musikk tufta på Albert King, Johnny «Guitar» Watson, Johnny Otis og Vidar Busk.
Debut cdn, Swing, Shake & Boogie inneholder fem låter hvorav fire er originaler. Rockabilly Doll starter ballet og har visse likheter med barnesangen Historien om de tre små fisk. Shuffle komp og wah wah-gitar krydrer låta og en intens og ganske vill gitarsolo vitner om en gitarist med full musikalsk oversikt og et sikkert grep også om den tekniske biten.
Playin With Fire er en rolig blues med tremologitar og noe lang gitarsolo. Lytteren detter av lasset etter hvert, men dette er sikkert helt i orden live. Det raske tittelkuttet, Swing, Shake & Boogie, er i denne anmelderens ører skivas klart beste spor. Rockete og stramt arrangert er låta en fryd for øret fra start til mål og passe lang slik at man får lyst på mer.
Silver Surfer Shuffle gynger avgårde med snertne jazzakkorder og knivskarp gitarsolo. En tradisjonell blueslåt som mangler særpreget Tommy & the Runaway Boys kommer opp med på tittelkuttet, men spillegleden skinner klart igjennom. Cdn avsluttes med den gamle bluesstandarden Tee Ni Nee Na Nu, her komplett med duuuuaa-kor fra The Hagstomaries og twangy og rå gitarsolo fra Kristiansen.
Tommy & the Runaway Boys overdriver ikke, og Swing, Shake & Boogie klokker inn på 20 minutter og 40 sekunder og er akkurat passe lang.
Dag Bøgeberg