Presisering


Trygve Mathiesen.
(Foto: Tore Hauge)


Forfatteren Trygve Mathiesen kommenterer Tore Hauges anmeldelse av hans bok ”Tre Grep og Sannheten - Norsk Punk 1977-1980”:

Tore: Han har holdt på med dette bokprosjektet nå i nærmere 10 år.
Trygve: Jeg har jobbet med prosjektet i fire og et halvt år!

Tore: Problemet er bare at det var mange fryktelig DÅRLIGE norske punkband.
Trygve: Et totalt irrellevant poeng. Poenget var jo å gjenetablere rocken i Norge, det skriver jeg jo allerede i forordet!

Tore: En annen ting er at det ikke står et ord om undertegnede, men det er sikkert bare fordi vi først ble kjent med hverandre i 1981.
Trygve: Igjen et helt irrellevant poeng. Forstår virkelig ikke at du kan tillate deg å skrive noe sånt! Det har jo ingenting med innholdet i boka å gjøre!

Tore: Noe annet jeg synes er sprøyt er radbrekkingen av den NYE punken. Stilretninger som Anarko, Oi og Hardcore får gjennomgå med negativt fortegn så det holder.
Trygve: Du tar dette totalt ut av sammenhengen. Jeg skriver, analyserer og argumenterer rundt dette i en stil- og motesammenheng. Jeg tar liten stilling til kvaliteten på musikken i seg selv, men argumenterer for at hardcore'n ble konform i en forutsigbarhet som grenser til formfascisme. Hvis du skal kritiserer det må du gå inn på premissene og plukke argumentasjonen fra hverandre, ikke fnyse av det på en sånn overflatisk måte.

Tore: ... det var vår alles kjære Rune Halland som fiksa det sånn at punkerne fikk Safety Pin Club på restaurant...
Trygve: Dette er det ikke hold i å mene, Tore! Riktignok holdt Rune Halland et innlegg for rocken i Det norske Studentersamfund-regi for ml'erne i Kulturutvalget på Chateau Neuf i 1978, men det har overhodet ingen sammenheng med at Safety Pin Club ble forsøkt etablert i samme lokalene som rock'n’roll-klubben til Rune. Sånn som det står i din anmeldelse, blir det direkte feil.

Jeg skulle også ønske at du hadde lest ferdig boka og vurdert fremstillingen av de store linjene i historien min, det er den som er essensen. 'Navnelo' var noe Bulle brukte FØR han hadde lest boka, jeg vil kalle det empiri og grunnlag for min analyse. Av alle de anmeldelsene jeg har fått, er dette utrolig nok den dårligste mottakelsen. Det er litt trist at en av mine nære kompiser skal ty til så kjepphøye, lite gjennomtenkte og lettvindte vendinger når han skal offentliggjøre en så grundig dokumentasjon og analyse som jeg har foretatt. Hvem trenger fiender når man har sånne venner?

Trygve Mathiesen