Tav Falco's Panther Burns
Gamla, Oslo - 3. mai 2002
Gamla, Oslo - 3. mai 2002
Tav Falco's Panther Burns brente av et to timers rock'n'roll fyrverkeri på Gamla natt til lørdag. For undertegnede var dette et nytt bekjentskap, men alle Steinar Kallanders forsøk på å karakterisere musikken og bandet i forkant (Garage-Trash-A-Billy, garage-primitive, rockabilliske, punk-blueske, country-sære og spøkelseaktige) viste seg å holde stikk.
PA-anlegget på Gamla var kranglete og det varte og det rakk, men en time etter midnatt skrittet The Panther Burns opp på scena og dro i gang en forrykende instrumental, The Cramps-style. Gitaristen angrep den hvite Gretsch-gitaren med dødsforakt og bass og trommer fulgte godt opp. Etter noen minutter kom sjefen sjøl, Tav Falco, elegant antrukket, ruslende inn og henger på seg sin svarte Höfner-gitar. Det hele var tøft som f...
Musikken varierte mellom alle Kallanders karakteristikker, men i tillegg fikk vi midtveis i konserten
store doser spøkelseaktig søramerikanske rytmer - litt for store for uerfarne Tav Falco-lyttere som
undertegnede. Men bevare meg vel, dette er pirk. Gutta serverte stemninger og stilarter fra hele rockhistorien.
Fifties rock'n'roll, tidlig 60-talls poprock, type The Beatles i Hamburg - f.eks låta Every Little Thing
Called Bankok, tidlig 60-talls rhythm'n'blues, type The Rolling Stones ca 1963, masse tidløs garage, type
The Cramps og publikum storkoste seg.
Tav Falco's Panther Burns vær svært profesjonelle, hadde suveren oversikt og spilte både primitivt og virtuost på samme tid. Gitaristen viste seg som en meget spretten herremann og var den klare dirigenten i bandet og på de raske låtene rocka det noe inni hampen. Tav Falco selv spilte slidegitar innimellom, og til tross for enkelte lydproblemer, fungerte dette bra som en variasjon i forhold til hovedgitaristen.
Bandet ble selvfølgelig kalt inn til ekstranummer og gitaristen hadde tømt rødvinsglasset sitt og spilte følsom slide med glass med stett på den rolige bluesen som var første ekstralåt. Låta gikk over til svært swingete twangy rock'n'roll og det var blitt veldig sent og folk var godt fornøyde.
Dag Bøgeberg (tekst og foto)