A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



The Straight 8s - Casualties of Cool

Rock n Roll Purgatory

Rating: 6


Fra North Carolina kommer the Straight 8s (må ikke forveksles med det australske coverbandet med samme navn) og væpna med gitar, ståbass og trommer serverer trioen sin egen miks av rockabilly, swing, surf og gammel country. Bandet sverger til den såkalte "less is more" tankegangen og resultatet er rått og ekte.

Storparten av albumet er spilt inn på en gammel 4-spors Ampex 351-4 båndopptaker og ingen pålegg er gjort. Noe er selvsagt fikset på, men Casualties of Cool er nok nær opp til hvordan the Straight 8s låter live.

13 egne låter og en bortimot brilliant versjon av Elvis Presleys Hard Knocks fra filmen Roustabout (1964) er det vi serveres. Gitarist og vokalist Robert Striegler spiller riffete og rå rock'n'roll gitar som er hovedårsaken til at det låter såpass tøft, for bassist Pat McGraw er for det meste for snill mot de tykke basstrengene. Ordentlig slapping er det stort sett bare på overganger og markeringer. Likevel må den korte og tøffe bassoloen på Rocket Ship Rock nevnes.

På mange av låtene spiller Bernie Fox shufflerytme bare på skarptromma, noe som blir litt ensformig innimellom. Dette kan også ha noe å gjøre med låtrekkefølgen på skiva, for eksempel når Hot Rod Queen følger etter All I Wanted (Was Your Kiss). Er man ikke oppmerksom da er det lett å tro at det er samme låt.

Candy Doll er trivelig rockabilly med en del mollakorder. En ganske strait låt med fengende refreng og energisk sang, og denne vokser etter flere lyttinger. Original surfinstrumental med rockabillyrytme får vi på Ann Bowman som har spøkelseaktig stemning og er rå og Shadows-inspirert. Draggin' Down Main Street er midtempo og sugende rockabilly. Bassisten slår hardere så bassen slapper hele tiden og det blir mye tøffere da.

En del av låtene er fiffig arrangert og the Straight 8s får ofte mye ut av i utgangspunktet tradisjonelle låter.

Hele albumet sett under ett blir litt anonymt og selv om flere låter hver for seg er spennende nok mister man litt konsentrasjon undervegs.

Dag Bøgeberg

Tilbake