Slaptones - Simplify
Capitol Records
De svenske søstrene Greta (gitar, slide, banjo, sang), Stella (ståbass, sang) og Sunniva (gitar, sang) Bondeson opplevde The Reno
Brothers på en klubb i Stockholm på slutten av 1990-tallet og kicka der og da på rockabillymusikk. Synge og spille har de gjort siden de var små.
Gitar lånte de av pappa som digga the Beatles og the Rolling Stones på 1960-tallet, var freaker og trubadur på 1970-tallet, lyder navnet Janåke
Bondeson og er trommeslager, munnspiller og sanger i, ja nettopp, Slaptones. Hvor ble det av generasjonskløften? Skal ikke ungdom være i opposisjon til sine foreldre? Tydeligvis ikke så i familien Bondeson.
En knalll versjon av Johnny Kidds Please Dont Touch er det som åpenbarer seg når man dytter Simplify i spilleren. Jentene synger tøft og arrogant. Gitarene er råe og aggresive og det svinger av pappa. Klarer de å følge opp denne? Ikke helt.
Slaptones er en blanding av rockabilly, blues, country og pop og de er best når ikke Janåke synger. De mister særpreget da. Og dessverre synger pappa hele fem av albumets 13 låter. Disse låtene ligger mer i bluesgata og et par av dem burde Janåke ha vett til å ligge unna - Tobacco Road (Shocking Blue, Nashville Teens, Rare Earth, Edgar Winter, Spooky Tooth, Jefferson Airplane) og Little Red Rooster. Willie Dixon låta som the Rolling Stones gjorde kjent for den hvite delen av verdens befolkning. Tidligere versjoner er så definitive at nye versjoner er og blir overflødige.
To låter har jentene skrevet sjøl. Sunnivas poprocker, Love Comes Easy, er en slags rockete Bangles spinoff og Gretas sterke ballade, To Remind You, har klassiske kvaliteter.
Det svinger som bare det av My Man i shuffle-billy versjon og pappa slipper seg løs på munnspillet på Mose Allisons Parchman Farm som er Janåkes beste bidrag. Gitaren til Sunniva er knivskarp og tøff, og selv om vi har hørt My Baby Left Me utallige ganger er det faktisk greit at Slaptones gjør den. Jentene har nemlig særpreg.
Slaptones er også et bra countryband, noe Gretas banjo bidrer sterkt til. Soloen på Rollin and Tumblin er en av de stiligste jeg har hørt, slide på banjo er en genistrek.
Harmonisangen og countryinstrumenteringen på Cut Across Shorty er så spesiell at man fort glemmer Eddie Cochrans versjon. Samme gjelder ikke fullt så kjente Cantt Let Go. Stilig banjo også på denne.
Are You Tired Of Me, Darling? er en fin avslutter. Sveriges svar på Emmylou Harris, Linda Ronstadt og Dolly Parton stemmer i - sobert og flott.
Dag Bøgeberg