A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Slap Sally Combo - Darkest Days

Upright Records

Rating: 8


Slap Sally Combo er en finsk trommeløs rockabilly-trio som består av Katarina Blomquist (alias Slap Sally) på ståbass, Pasi Nyman på vokal og rytmegitar og Olli Holopainen på leadgitar. Mangelen på trommer skyldes ene og alene slappingen til Katarina. Hun bruker instrumentet for det det er verdt, og det passer veldig godt til musikken. Dama er relativt lita, syns godt i forhold til instrumentet hun trakterer, men hun slapper solid.

"Once a man who saw Katarina standing beside her big instrument felt sorry for her, but the moment she started to play he felt sorry only for the bass!"

Slap Sally Combo har holdt på siden 1991, men dette er bandets første full-lengder. Dog har de gitt ut noen singler samt bidratt på flere samleplater tidligere. Musikken er en slags boppin’ hillbilly fra 40- og tidlig 50-tall. Bandet prøver å gjenskape det enkle lydbildet fra tida før rock’n’roll ble født og lykkes bra med det. For dette er koselig musikk å lytte til.

Slappingen er framtredende, og dette gir musikken et visst rockabilly-preg. Gitarene er relativt lavmælte og ”snille”. Kombinert med stemmen til Pasi Nyman blir dette veldig harmonisk og behagelig lytting. Ni av tolv spor er selvkomponert, og i Slap Sally Combo er det slik at karene skriver låtene og Katarina tekstene. Fire av sporene går i up-tempo, og dette passer Katarina godt. Flere herlige soloer på bassen er kult som f.... Likevel er det de rolige låtene som funker best her. Mange flotte melodier og med Sallys slapping godt framme i lydbildet er dette en fryd å høre på. Pasi kan til tider minne litt om Elvis i stemmen.

Trioen har spilt flere ganger i Norge (blant annet på Seljord-festivalen i 2002), og de som har sett bandet live glemmer det aldri. Jeg hørte dem i Molde i 1997, og publikum ble sjarmert i senk. Bandet spilte i et lite lokalet, og etter kort tid var stedet overfylt og slik holdt det seg. Bandet ble selvsagt hentet tilbake året etter ”by public demand”.

Darkest Days er en deilig cd.

Thomas Øyen

Tilbake