A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Ray Smith: "Rockin’ Little Angel - The Sun Years, Plus"

Bear Family Records

* * *


Ray Smith vant en talentkonkurranse i 1953 da han, 19 år gammel på militærbasen han var stasjonert på i California, framførte Hank Williams’ "Lovesick Blues". Han var en helfrelst countryfan og elsket Eddy Arnold, Marty Robbins og Faron Young. Smith ble etter hvert stasjonert i Frankrike og gikk glipp av den musikalske eksplosjonen i USA med Bill Haley og Elvis Presley, og den første rockabillybølgen var i ferd med å dø ut da Smith endelig kom til Memphis og Sun Records i 1958.

Sun trengte nytt blod med Johnny Cash på vei bort og Jerry Lee Lewis’ karrierekrasj etter giftemålet med sin 13 år gamle kusine Myra Gale Brown. Ray Smith hadde stemmen og ikke minst ønsket om å være rett mann for Sun. Smiths debutsingel på Sun var "So Young" og med en tøff og rå "Right Behind You Baby" som b-side, utgitt 9. april 1958. Charlie Rich og Stan Kesler var blant musikerne. Ray Smiths eget band, The Rock & Roll Boys, var også snart med i studio og særlig den gode sologitaristen Stanley Walker var aktiv på Smiths tidlige innspillinger for Sun, flere av dem tøffe rockere.




Det var Judd Phillips, broren til Sam, som produserte Smiths plater og resultatet er et aningen mer polert sound enn mye av det som kjennetegner Sun ellers. Men Smith var en solid sanger med et solid band og den fjerde singelen, "Rockin’ Little Angel", ble en kjempehit og solgte over en million. Mens de tre første singlene ble gitt ut på Sun kom "Rockin’ Little Angel" ut på datterselskapet Judd. Det samme gjorde de fleste av hans senere utgivelser for Phillips-brødrene. Smith ble påvirket av at 50-tallet ble 60-tallet og musikken preges etter hvert av den mer polerte musikken i tiden. Selv om låtene i seg selv kunne være interessante nok var det ikke akkurat rock’n’roll. Platene solgte dårlig og hans siste session for Judd Phillips fant sted i oktober 1961.

Smith fortsatte med å opptre og spille inn plater. I de neste 15 årene var han tilknyttet selskap som Vee-Jay, Warner, Smash, Tollie, Vix og Cinnamon Records. På 70-tallet flyttet Smith til Canada hvor han fortsatte å spille på klubber og barer og med en og annen svipptur til Las Vegas. I ’78 og ’79 red han på revivalbølgen i Europa og turnerte England til blandede kritikker. Smith hadde store problemer med alkoholen og karrieren fikk en brå og tragisk slutt 29. november 1979 da Smith tok sitt eget liv.

Denne samlingen inneholder 34 låter, en grundig biografi og en komplett diskografi fra årene 1958 til 1961. Som samling er dette seks stjerner, men musikalsk er det for varierende.

Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2010