ORBO & The Longshots: "High Roller" Grappa / Blue Mood Records / Musikkoperatørene * * * ORBO & The Longshots dro i land Spellemannsprisen i kategorien blues med dette albumet. Å kategorisere dette som et bluesalbum er rart i mine ører. Amerikansk classic rock i gata til Tom Petty, John Mellencamp og av og til i retning The Band er det som ligger i spilleren. Akkordvendinger og lyden i gruppa sender ofte tankene til Tom Petty (som nok hadde digget "Fireball" hvis han fikk høre den) og John Mellencamp, særlig på første del av albumet, mens de i låta "Sin City", utilsiktet eller ikke, spiller sugende rock midt i gata til Free og "Allright Now". På siste halvdel av albumet beveger gruppa seg mer i såkalt roots-retning og får mer særpreg. Det er både ganske raske og rolige låter som krydres med tremolo- og slidegitar, blåsere og Hammondorgel. For eksempel halvsakte "This Lonesome Wolf", som egentlig er ei tradisjonell singer-songwriter låt, men som ORBO og bandet hans får mye ut av. Samme gjelder for seige "The End" som av en eller annen grunn sender tankene til Levon Helm. Jeg har kommet til at det må være det enkle og primitive kompet (positivt ment) som gjør det. Lange "Locomotive" (over sju minutter) med bluesfølelse og vispetrommer er også ei låt å trekke fram. "Jet Black" heter min klare favoritt. Tøff amerikansk rock med klikkslag på trommene som gir en viss følelse av rockabilly langt inni der. Bra gitarsolo, og slike låter vil vi høre mer av. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2009

Orbo & The Longshots: "Genuine Handmade Rock'n'Roll" Rootsy.nu * * * Orbo & The Longshots kommer fra Bergen og dette er bandets andre album. Tom Petty svever fortsatt over Orbo (Ole Reinert Berg-Olsen), men er tonet ned i forhold til debuten "Seven" (2005). Bandet har tatt turen til USA og Memphis og verdens mest legendariske studio, Sun (uten at det kan høres), før albumet ble gjort ferdig i Compass Sound Studio (tidligere Hillbilly Central) i Nashville. Til å begynne med syntes jeg dette var altfor snilt og mainstream, men etterhvert smyger flere av låtene seg fram. Det tar imidlertid litt tid, for de fire første låtene er de minst interessante og albumet får et skikkelig løft på Tom Petty-inspirerte "Taking My Baby Home". Herfra og ut serveres countryrock av det innimellom litt popete slaget selv om Steve Earle og John Mellencamp renner denne lytteren i hu hist og her. Særlig "I Know Why You Cried" og "You Used To Love Me Before" trekker tankene til Earle. Flere fine låter her, både sakte og midtempo, men i den store haugen blir albumet alt i alt for anonymt. Dag Bøgeberg