Flypiloten Edwin S Leek Junior døde 4. juni 2010. En notis i ei avis i Florida var alt som ble publisert i den anledning. Nå spres nyheten sakte utover Internett og grunnen til at Leeks bortgang er ROCKinteressant er følgende:

Elvis, nummer to fra venstre, med kamerater, Ed Leek til høyre.

Ed Leek er en viktig ingrediens i den tidlige historien om Elvis Presley. I følge Leek sjøl var det han som lånte Elvis fire dollar så gutten kunne spille inn to sanger i Memphis Recording Studio – senere Sun – 22. august 1953. Elvis’ gode stemme var allerede kjent for en engere krets etter opptredener på lokale talentkonkurranser og klassefester og Leek hadde tanker om å få platen spilt i radioen så kameraten kunne bli hørt av et større publikum rundt i Tennessee.

Marion Keisker, Sam Phillips kontordame, var som vanlig på plass bak skrivepulten da den beskjedne 18-åringen forsiktig steg inn. Vennlige Marion småpratet med ham og spurte blant annet om hva slags sanger Elvis sang. "All kinds," svarte han før Marion spurte videre: "Well, whom do you sound like?" "I don’t sound like nobody," var Elvis’ senere så berømte svar.

Elvis sang inn to sentimentale ballader som hadde vært hits på 40-tallet, "My Happiness" og "That’s When Your Heartaches Begin". Da han var ferdig noterte Marion navn og telefonnummer og tilføyde: "Good ballad singer."

For å kunne høre seg sjøl på plate (dette var en acetat, lakkplate som på den tiden ble brukt som original, men kunne spilles på platespiller) måtte Elvis besøke venner som hadde platespiller, familien Presley hadde ikke råd til den slags. Ed Leeks familie var bedre stilt og eide en moderne platespiller. Dessuten var Eds bestemor henrykt over at barnebarnet hadde en kamerat som kunne synge. Av ukjente grunner ble acetaten liggende igjen i huset til Ed Leeks besteforeldre. Kanskje kan grunnen være at Elvis visstnok ikke var særlig fornøyd med platen, særlig ikke "That’s When Your Heartaches Begin".

En vanlig oppfatning er at "My Happiness" ble spilt inn som en bursdagspresang til Elvis’ mor Gladys, men hun fylte år i april, så det er sannsynlig riktig at ideen var å få spilt platen i radio, noe som ikke skjedde, ikke i 1953 hvertfall.

Uansett, allerede i juli året etter var Elvis igjen på plass i studioet. Denne gang i lag med Scotty Moore og Bill Black, og med "That’s All Right" og "Blue Moon of Kentucky", hans første kommersielle singel, ble det radiospilling "big time".

"Han var som en unge på julaften," har Ed Leek sagt om Elvis da singelen solgte i store mengder lokalt i Memphis og Tennessee. De to kameratene mistet etter hvert kontakten og Leek ble pilot i American Airlines. Noen år senere møttes de tilfeldigvis i Chicago og Ed spurte Elvis hva han skulle gjøre med acetaten av "My Happiness". "Den må jo være verdt en del penger nå?" "You keep it," svarte Elvis på sedvanlig generøst vis.

F.v.: Ed Leek, James Bobbit og Marion Keisker erklærer at acetaten er ekte.

Ed Leek levde sitt liv som pilot og giftet seg med Susan i Florida, mens kameraten ble verdens mest berømte sanger. Etter utallige artikler kjente Elvis-fansen til historien om "My Happiness", men ingen hadde noensinne hørt den, den var etter alle solemerker tapt for alltid. Man kjente låten fra andre artister, som Connie Francis, men Elvis-versjonen var tapt. Helt til Ed Leek troppet opp hos RCA i august 1988. Aviser på den tiden rapporterte om at Ed hadde funnet igjen acetaten som hadde ligget lagret blant besteforeldrenes etterlatenskaper i årtier og han tenkte at det var på høy tid verden fikk høre den. Sammen med James Bobbit, som skulle være vitne, oppsøkte Ed Leek Marion Keisker i Memphis og fikk henne til å bekrefte at acetaten var ekte og en erklæring ble undertegnet av alle tre.

Pressen spekulerte i summer på mellom en halv- og en million dollar for rettighetene for å gi ut låta. Det er ikke kjent hvor mye Ed fikk, men i følge en artikkel i magasinet DISCoveries i januar 1989 overgikk summen "hans villeste fantasier".

I 1989 ble endelig Elvis-versjonen av "My Happiness" gitt ut på samlingen "Great Performances" på video, cd og kassett. Av en eller annen grunn var ikke "That’s When Your Heartaches Begin" inkludert, kanskje fordi Elvis hadde sunget den inn på ny i 1957. Takket være moderne teknologi er likevel ’53-versjonen i våre dager gjort tilgjengelig.

Før han døde prøvde Ed Leek å finne den riktige kjøperen til acetaten med "My Happiness". Ed mente klenodiet hørte hjemme på et eller annet Elvis-museum så alle kunne få mulighet til å se den, viktig som den er i historien om Elvis Presley, og det er rart at verken Graceland, Elvis Presley Enterprises eller Rock And Roll Hall of Fame har meldt sin interesse.

Ed visste han var kreftsyk og i januar 2009 ble det annonsert i bladet "Goldmine" at acetaten var til salgs og det spekuleres i priser på 200 000 dollar. En ting er hvertfall sikkert, at "My Happiness" er en uerstattelig del av populærmusikken og rock’n’roll i særdeleshet.

Kilder: Bl.a. Goldmine, Record Collector, Wikipedia.