The London Rock'n Roll Show - Diverse artister (DVD)
TKO Magnum
Rating: 8
DVD er årets store slager, og heldigvis ser det ut som om man har forstått dette også i rockebransjen. Her har de endelig fått ut på DVD det som bare ble kalt for The London Rock'n Roll Show. Og hvilket show!
En klassisk og uforglemmelig aften på Wembley Stadion i London 5. august 1972 med stort sett alle de store rockestjernene fra 50-tallet på scenen. Det var første gang publikum fikk slippe til ute på den overdekte gressmatta, og 87 000 mennesker overvar en av tidenes aller største og tøffeste rockeshow. Hele seansen varte i rundt elleve timer og på plakaten stod blant annet Bo Diddley, Jerry Lee Lewis, Bill Haley, Little Richard og Chuck Berry. Gary Glitter var også en av artistene, men han har man ikke funnet plass til her.
Et av de første innslagene er også et av de mest eventyrlige: Screaming Lord Sutch ble båret inn på scenen av noen halvnakne damer, liggende inni en kiste. Han kommer så ut av kista i en lekker barokk-drakt og med anseelige mengder med sminke i trynet. Spinal Tap-seansen som følger er fullt på høyde med det beste/verste Alice Cooper har gjort, og er nesten verdt hele investeringen av denne DVD'en alene. Må sees!
Avslutningen av DVD'en er også et klassisk dokument i rein rock'n roll-lyst og innsatsvillig artisteri. Det er råtøft å se en fandenivolsk Chuck Berry som holder på å bli avbrutt av arrangørene, men som ikke vil gi seg. Vrir og vender på gitaren og strenger og tvinger arrangørene til å følge publikums høylytte rop om mer, mer, mer! Pensum for alle som har spilt, spiller eller noensinne har tenkt tanken om å spille rockegitar. Konserten fant altså sted for over tredve år siden, men både lyd og bildekvalitet er overraskende bra.
God filming, med masse flotte konsertopptak, intervjuer med Mick Jagger og Chuck Berry, stemningsbilder av publikum og stedet før konserten. Det er ekstra morsomt å se datidens moter blant rockepublikum. Det kryr av kule oppstyla teddyrockere med elegante kinnskjegg, dansende tøffinger og vanvittige klesplagg. I 1972 var jeg seks år gammel, og det er jeg veldig lei meg for. Denne konserten er så bra at alle de ekte rocke-elskerne som var der, umulig kan ha opplevd noe større senere i livet i konsertsammenheng.
Roy Botten