The Kentucky Boys - On The Run
Part Records
Dette er tyske the Kentucky Boys femte fulltidsalbum, hvis vi regner med liveskiva Live at the Rockabilly Bop Night (Brainless), og vi får ni originaler og seks coverlåter. Stilmessig spenner dette fra ganske slepen countrybilly i gata til Hellbillies og til temmelig vill teddy boy rocknroll. On The Run er en profesjonell og forseggjort produksjon mens liveversjonen av the Kentucky Boys er adskillig råere. Det opplevde vi på Rockin All-Dayer No. 1 for noen uker siden.
En del av låtene kjenner vi igjen derfra og de fleste vokser etter flere høringer. Coverlåta Jack The Ripper (The Satelliters, tyske garagepunkere) som live nærmest hørtes ut som the Clash er på plate en skummel, svingete, svært dansbar, fengende og allsangvennlig sak om kriminalhistoriens mest berømte og berykta seriemorder som opererte i London for vel hundre år siden. Og Rockabilly Be Bop som live ble spilt i frenetisk rockabillystil er her i rask teddy boy stil med fengende refreng og teknisk bra gitarsolo.
The Kentucky Boys skilter med to gitarister som veksler mellom å spille solo og rytme. De opererer i hver sin høyttaler, er begge teknisk bra og stilmessig utfyller de hverandre. Vokalist og frontmann Markus Sugar Beam med spiss Telecaster-lyd og Tommy Southern i den andre høyttaleren med sin rundere Stratocaster-lyd.
Herr Beam er også en fremragende vokalist. Noe han viser særlig på teddy boy rockern Pretty Baby Hear My Plea og den mer rett fram rockern Still Rockin der han vrenger sjela, og måten han utbasunerer huh-yeeeeaahhh på gir rett og slett gåsehud.
Stemningsmessig er det variert. Koselig og behagelig er I Remember You som kan minne om Hellbillies versjon av Krasafaren Steinbu. Rett fram rocknroll får vi på R Holdens My Babe (mest kjent med the Fabulous Thunderbirds) med drivende gitarspill, og tøff og spretten rockabilly på D Greens Rock It Pete der første vers er stjålet fra Johnny Burnettes All By Myself, og det svinger som bare det på den spisse gitarsoloen.
Noen av låtene blir imidlertid litt for lange, et inntrykk vi også hadde på All-Dayern. Særlig merkbart blir det selvsagt på de mer anonyme låtene. Instrumentalen Dark Wave er rett og slett kjedelig, Stroll On, en midtempo teddy boy låt det går 13 på dusinet av og I Hate You, en mollstemt countrylåt som har middelmådig melodi og er alt for lang.
Iggy Pops Passenger (heter egentlig The Passenger) tilføres heller ikke all verden av the Kentucky Boys. Originalen sitter vel godt i minnet, men dette er altså en måte å gjøre det på og bandet gjør et ærlig forsøk og Iggy syns sikkert det er kult hvis han hører dette.
Dag Bøgeberg