Junior Marvel’s Catrhythm: "Southern & Rockin’" Empire Music * * * Nederlenderen Junior Marvel er her med debutplaten til sitt nye band. Elleve låter skrevet sammen med JJ Slijk fra The Barnstompers og tre coverlåter i autentisk rockabilly og rock’n’roll stil. Junior, hvis egentlige navn er Franc Marquez, regnes blant de fremste artistene i sin sjanger i Europa. Det er liten tvil om at mannen kan synge, men denne skiva blir dessverre litt anonym, det er ingen låter som fanger meg, selv ikke etter flere lyttinger. Vokalen blir noen ganger for "masete", som på "Big Blonde Beer Drinkin’ Mama". Da er det bedre på "Mr Moon", "Hi Fly Bop" og ikke minst skivas beste spor, avslutningen "I Don’t Believe In Anything But You", hvor han høres veldig "Elvis" ut. Uansett er dette mye smak og behag, så hvis du liker for eksempel Big Sandys "On The Go", er det meget mulig du vil like denne også. Thomas Øyen

Tilbake til anmeldelser 2009

Junior Marvel: "Messin’ Around With..." El Toro Records * * * * Junior Marvel har holdt på i en årrekke. Han kommer fra Nederland, men i bandet hans finner vi mest tyske musikere. Marvel har opptrådt over hele den vestlige verden og gitt ut en drøss plater. Mannen er sterkt inspirert av de store femtitallsheltene og selv om biografien på Marvels webside forteller om mye egetskrevet materiale, så er det kun covers å høre på denne cd’n. Både veldig kjent og litt mindre kjent, men alle har vi hørt før. "Please Don’t Leave Me" (Fats Domino) ligger ganske så nært den velkjente versjonen til Johnny Burnette & the Rock'n'Roll Trio. Det samme kan sies om "Cruisin’" (Gene Vincent). Men det svinger godt og kontrollert, og litt særegent også faktisk. Her er ganske høy, twangy gitar framført av en gitarist som skylder mye til originalgitaristen i Gene Vincent’s Blue Caps, den banebrytende Cliff Gallup. Junior Marvel synger bra og viser stor kjærlighet til disse låtene, men særpreget blir ganske fort brukt opp siden vi kjenner stoffet såpass godt fra før. Trykkleifdjevelen har slått til på coveret og byttet om de to siste låtene. På coveret leser vi at albumet avsluttes med "Tiger Man" (Louis/Burns. Mest kjent med Elvis og Rufus Thomas) som framføres i superautentisk midtempo 50’s rockabillystil og kommer nest sist, og til slutt kommer istedet sakte og mollstemte "Blue Moon" som vi kjenner så godt med Elvis. Her med kun kassegitar som akkompagnement. En cd å ta fram når du skal vise en kamerat eksempel på "her er en annen versjon av den låta". Dag Bøgeberg