A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Johnny Rocket: "Dance Embargo"

Wolverine Records

* * * *


Jeg vet ikke så mye om Johnny Rocket annet enn at det er en tysk kvartett hvor alle medlemmene kaller seg Johnny Rocket! Siden alle låtene er skrevet av Schobloch, Messmer, Kuhnhauser og Boos regner jeg med at det er det de heter i det sivile liv. Det er ellers dårlig med info om bandet i cd-en og ikke stort mer på hjemmesida heller. De beskriver seg som et band som tar opp de viktige temaene i livet: Damer, sprit, biler og motorsag-psykopater. Og det er jo et godt utgangspunkt!

"Dance Embargo" er Johnny Rockets tredje skive. Den åpner i 200 med "Fuck The Scene". Knallhard og tung rock’n’roll med masse vreng på gitaren og frenetisk slapping på bassen. Dette er definitivt ikke noe for purister og mer punk enn rockabilly egentlig, ikke helt ulikt Living End.

Men selv om mye av det som serveres kan bli vel brutalt for de blant oss som frekventerer bruktsjappene og synes alt som er nyere enn 1959 er pyton, er det noe for enhver smak her.

Verset på "Care About You" er ren swing, kun blåserekka mangler. "Kiss Kiss Bang Bang" heller mer i retning av popabilly. På "Hey Mister" får både overdrivepedalen og trommisen hvile og vi serveres en fin countryballade, forøvrig enn duett med Simone Liener. "I Wrote You A Letter" er kul countrybilly med twangy gitar og fin harmonivokal.

Noen av de hardere låtene blir litt for like, men det kan jo ha en sammenheng med at dette er en type rockabilly jeg ikke har så veldig forhold til. Jeg synes uansett at variasjonen kunne ha vært litt større. Når det er sagt er det ingen tvil om at Johnny Rockets medlemmer, hvem de nå enn er, er utrolig dyktige musikere og et band som bør fenge på tvers av sjangergrenser. Om ditt referansepunkt er rockabilly, punk eller til og med metal bør du ha noe hente her.

Produksjonen er upåklagelig. Gitaren dominerer, men bassen ligger også godt plassert i lydbildet og det er mye deilig slapping å kose seg med. Coveret er enkelt, men stilfullt. Bortsett fra teksthefte er det, som tidligere nevnt, lite info å hente i coveret.

Arild Rønes


Tilbake til anmeldelser 2010