Kirk Fletcher - Shades Of Blue
Crosscut Records
Rating: 9
Bluesen sliter med rekrutteringen, og det er alltid gledelig når det dukker opp et nytt navn. Gitaristen Kirk "Eli" Fletcher er i 20-årene, og jeg regner med at dette er et navn vi vil få høre mye til framover. Fletcher debuterte på slutten av 90-tallet med en cd på JSP Records, som fikk blandet kritikk.
Denne Crosscut-utgivelsen er både helhetlig og variert, fullstendig uten fyllstoff. Han sveiper innom alt fra tradisjonell Chicago-blues til Louisiana Swamp, West Coast Swing, myke ballader og skikkelig funky toner. Som gitarist framstår Fletcher som et unikt talent, i ferd med å finne sin egen stil. Selv om han musikalsk er solid plantet i tidligere stilarter, låter det nytt og moderne.
Når gitarister gir ut soloplate, går mange i fellen med å overdrive med endeløse gitarsoloer, så ikke med Fletcher. Han nøyer seg med å gi støtte til sine medmusikanter der det er nødvendig. Fletcher synger ikke selv og det vokale er ivaretatt av et knippe dyktige gjestevokalister, som Kim Wilson, Janiva Magness og Finis Tasby.
Allerede i åpningsnummeret presenterer han seg på en fortreffelig måte med sin egen jazzinspirerte instrumental "Blues For Boo Boo". Både på denne og på "Hip Hug Her", en annen instrumental i samme gate, er det samarbeidet mellom Fletcher og organisten Red Young som hever låten langt forbi det ordinære. Ellers fungerer det best i de langsomt oppbygde låtene, som "That's Why I'm Crying", og ikke minst Chicago bluesen "Welfare Blues", med herlig vokal fra Finis Talby.
Når det er sagt, Fletcher & Co kan trø til skikkelig når det trengs, som for eksempel på den Elmore James-inspirerte "Worried Man Blues", også denne med vokal fra Tasby.
Shades Of Blue er i det hele tatt en eksepsjonell samling av låter som stort sett alle fortjener benevnelsen "ren nytelse".
Rolf Stensletten