Men så begynner jeg å høre på musikken, og den er faktisk ikke så ille. Han har teft for ålreite melodier, og låtene er tildels ganske fengende og det svinger godt. Det er forholdsvis bra spilt med tidvis gode rockeriff og soloer. Vokalen er rein, men veldig snill. Einar burde ha tatt sjansen på å ta i litt mer, og ha litt mer innlevelse i det vokalmessige, for han synger ikke dårlig. Tekstene er forholdsvis banale, men lettfattelige hverdagsskildringer. I tillegg til å spille alt unntatt trommer, så har Einar Teigen også vært tekniker og produsent. Man hører at dette er gjort selv, for plata trenger desperat en produsent som kunne rettet opp småtingene, som kunne arrangert låtene, og gjort vokalen litt tøffere, litt mer spenstig samspill, litt mer koringer. Det er også en del raske nødrim her som en produsent med et enkelt grep kunne luket bort.

En produsent ville ha hevet dette fra å være en koselig hjemmelagd plate til å bli noe bra, for låtene er i utgangspunktet veldig ålreite. Hvis denne plata hadde vært laget med fullt band og en produsent, med de samme låtene, ville dette kunne framstått som noe mye større og bedre og kunne kanskje blitt en av de store rockeplatene i Norge de siste årene. Jeg oppfordrer de som jobber med publishing i Norge i dag, til å høre litt på låtene på plata. Man savner dynamikken som finnes i samspillet i et band, men lyden er glassklar og flott. Einar Teigen er en god lydmann og en god musiker, men burde hentet inn mer hjelp fra andre.

Jeg sitter igjen med noe av følelsen jeg hadde på de to første demoene til Postgirobygget, som vokalist Arne gjorde sammen med skismøreren til Thomas Alsgaard. Nydelige låter med mye uforløst og udynamisk i seg, ting som man bare får med et ordentlig band og ordentlig produksjon og produsent. Heldigvis var det noen andre som også så dette når det gjaldt Postgirobygget, og vi vet jo alle hvordan det gikk.... Jeg har trua på at noe lignende kunne skje for Einar Teigen. Et band ville også klart å få fram en sterkere tråd i sjanger, og litt større egenart, for det trenger plata.

Roy Botten