Dave Arcari: "Devil’s Left Hand" Buzz Records * * * Dave Arcari spiller blues på gamlemåten, med akustisk gitar, eller rettere sagt dobro (med eller uten slide) og en rå og raspende stemme. Her er ingen andre instrumenter, ingen gitarpålegg og ingen fancy studioeffekter. Teknikeren har trykket på "record" og Dave har spilt låtene sine uten fiksfakserier. Da blir det selvfølgelig rått og enkelt, spesielt med Daves enkle gitarspill og litt endimensjonale stemme. Dette er både skivas sterke og svake side. Det låter knalltøft, men med liten variasjon i låtmaterialet og måten låtene spilles på blir man som lytter etterhvert lei. Dette er (tror jeg) Daves femte skive. Jeg har fire av dem og de høres nærmest kliss like ut alle sammen. Dave er en populær liveartist og spiller 150 konserter i året. Han har et bra management i ryggen og lever nok godt av musikken, men for meg blir det kjedelig i lengden dessverre, uansett hvor bra låtene er hver for seg. Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2011

Dave Arcari: "Got Me Electric" Buzz Records * * * Dave Arcari, Skottlands svar på Bjørn Berge, er her med ny skive, "Got Me Electric". Tittelen til tross, det dreier seg fortsatt i all hovedsak om akustisk enmanns-blues spillt på akustisk gitar, dobro og stompbox og med Dave Arcaris rå og raspende vokal på toppen. Med så sparsommelig instrumentering blir det lett ensformig, og det er mange påfallende like låter her. Og selv om variasjonen er bedre enn på tidligere utgivelser går man fort lei. Etter fire-fem låter føler hvertfall jeg for en pause. Dave Arcari spiller og synger i utgangspunktet vannvittig tøft, men han bør jobbe mer med arrangementene på låtene. Produksjonsmessig er det ingenting å utsette. Lydbildet er rått og upolert og passer Dave Arcaris musikk bra. Coveret er fint, men litt lite informasjon. Dave Arcari er først og fremst en liveartist og "Got Me Electric" gir følelsen av å være i en stinn og svett liten pub med høy stemning og noen øl innabords. Hjemme i stua fungerer "Got Me Electric" ikke like bra. Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2009