A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Cash Only (a Tribute to Johnny Cash)

Bluelight Redords

Vårt eksotiske naboland Finland har gitt oss mye god rock’n’roll og rocakbilly. De fleste er kjent med Goofin’ records, som i en årrekke har presentert mer eller mindre obskure band og artister med internasjonal suksess innenfor våre miljøer. Sist høst kom det en samling med finske artister som har spilt inn Johnny Cash-låter på det lille selskapet Bluelight Records. Det høres kanskje ikke mest spennende ut, slike tributes til klassikerne kommer jo ut rett som det er.

Men samlingen er fin, den. Åpner veldig sterkt med Honey B & T-bones’ versjon av I Walk the Line. Vakrere er det sjelden vi hører Cash-låter, omarrangert med Aija på vokal. Innspillingen ble gjort i fjor sommer med den originale besetningen av bandet.

Omarrangert er også neste låt, Ring of Fire med Kari Tapio. Men her går det for sakte, i tillegg til at dårlig engelskuttale skjemmer.

En skikkelig country rocker er Whistle Baits versjon av Understand Your Man. En sikker vinner fra en samspilt gjeng hvor det går klart fram at dette er musikk bandet behersker til fulle. Websidene til Whistle Bait kan også anbefales.

Give my Love to Rose med Anssi Kela er grei, autentisk med “hesteklakking“. Kela er for øvrig Finlands mestselgende artist. Belshazzar, en av de mindre kjente Cash-låtene, er her med Tuomari Nurmio & Korkein Oikeus (puh...) i en slags metal-funk versjon.

Mean Eyed Cat med Rock-Ola & The Freewheelers er et nytt høydepunkt med en skikkelig skitten gitar. Big River med Jussi Syren & The Groundbreakers låter også autentisk, i bluegrass-utgave med knall banjo-picking.

Home of the Blues forbigår vi i stillhet, mye på grunn av vokalen. Dave Lindholm & Keystone Cops gjør Folsom Prison Blues riktig så stødig. Lindholm har gitt ut skiver siden 1971 og er en veteran i finsk blues-sammenheng.

Jackson er en av undertegnedes favoritter med Johnny Cash, og versjonen med Erja Lyytinen & Dave’s Special with Dallas Wayne (puh…puh..) er også god. I Still Miss Someone er med, med Red Hot i en helt grei versjon og Walking the Blues avslutter samlingen, en rolig blueslåt som Cash skrev og spilte inn i 1958.

Alt i alt er dette en grei samling å ta med seg, et par tre definitive høydepunkter er det, som løfter Cash Only over gjennomsnittet av tribute-skiver.

Hans Berger

Tilbake