The Last Call Brawlers - The Last Call Brawlers
Rock n Roll Purgatory
Rating: 8
The Last Call Brawlers ble dannet en varm oktoberkveld i 1999, i den ørkentørre ødemarka kjent som Tucson, Arizona. Siden da har denne firerbanden levert en frisk blanding av rockabilly, blues, punk og surf uten å ta hensyn til de forskjellige sjangrenes regler og musikalske grenser. Dette er bandets andre fulltidsalbum (det første, Huffin & Puffin kom i 2002) og inneholder elleve egenkomponerte låter.
Mye takket være trommis Stephen Howell frambringer the Last Call Brawlers et forbilledlig øs. I tillegg vokser noen av melodiene som kjemper etter noen runder i spilleren. Svært fengende, og noen av låtene vil med tiden vekke følelser slik enkelte låter gjør når du er på byen og plutselig hører ei låt du har digga fælt og man blir øm i sinnet.
For eksempel She's Got It og Nothing New som er superenergisk og superfengende surf-punk-pop, og den steintøffe og fuzzete garasjelåta, Los Muertos Rock, med svært fengende melodi. Låta har innlagt halvfort rockabilly midttema, "mange" gitarsoloer og dunkende trommer hele veien. Mange av låtene har popete og feiende flotte 60's akkordrekker backet av dunkende ståbass og energisk trommespill.
The Last Call Brawlers spiller ikke like fort hele tida. Det roes litt ned på El Diablo, en låt som kan karakteriseres som vokalsurf med et slags ska-surf arrangement på verset, mens Bo Diddley svever over rocker'n No Regrets, og steintøft blir det på Don't Come Back - the Carburetors møter surf-pop.
Man kan godt summere opp albumet som energisk surf med sang.
Dag Bøgeberg