BOP! - Various Artists
Boppin Around Records
Rating: 7
Nederlandske Boppin Around Magazine feirer 10-års jubileum, og gir i den forbinelse ut ei samleskive med spennende og, for meg, mange ukjente band. At det skjer mye interessant i Nederland og Belgia er denne cdn et godt eksempel på. Her er det samlet 25 låter som viser bredde og engasjement og alt er originalstoff.
Først ut er Charlie Roy and His Black Mountain Boys med Gonna Get Me Another Woman Tonight. Countryboogie-låta sitter som støpt, bandet er rutinert og har nok holdt sammen ganske lenge.
Stacy Cats (NL) spiller Pedal Pushin Daddy; ei grei swing-låt, Moe Greene Specials (B) gjør en god jobb med instrumental surf-låta Santo Trafficante, mens rutinerte Mischief (NL) klinker til med In Dreams, ei swingende og dansbar rockabilly-låt med trøkk på trommer og gitar.
Blinkit (B) gjør et forsøk på å spille 60-talls rockabilly uten helt å få det til med låta Cadillac Rock. The Barnstompers (NL) gir jernet på låta Make Me Mad, og gjør det selvsagt med overbevisning! Dette er tidlig 50-talls country-rockabilly slik vi kjenner det fra en tidlig Elvis
Hètten Dès med Hallelujah Praise The Lord gjør et merkelig inntrykk. Her er det country-gospel med fuzz og koring og ikke spesielt vakkert. The Thunderbirds (NL) gjør derimot en god figur, og frister med ren rockabilly a la Gene Vincent med låta Busy Man. Runnin Wild (B) deltar med låta Everythings Allright. Ei låt som sitter godt, og lytteren drar kjensel på både Gene Vincent og Buddy Holly. Absolutt hørbar.
Faboulus Grit & the Two-Bit Texas Rangers (NL) er en kuriositet. Låta Dont Tell The Truth minner mer om country-parodien til Leningrad Cowboys enn et seriøst bidrag i rockabilly-sammenheng. The Ugly Buggy Boys (B) spiller Mail Train. Nok en heseblesende country-låt med jodling og koring, som gjør seg bedre på Best of fæst-musikk enn på ei rockabilly-skive. Sue & The Flaming Stars ((NL) er også inne på country-bølgen, og overbeviser mer enn de foregående banda. Her er det kvalitet og gjennomarbeidet sound på låta Drivin On the Highway.
Speedball Jr. (B) leverer surf psycho-billy, og blir masete i mine ører. Låta V8 er imidlertid godt oppbygd, med fart og fuzz. Blue Moon Special (NL) har spilt sammen i 15 år, og det høres. Gutta leverer swing-rockabilly ala Bill Haley, med blåserekke og drivende rytmer på Enough Of That Stuff.
The Fabulous Frankies (B) leverer roots-rock på låta Highway. Gutta har spilt på Hemsby-festivalen. Kev Black & the Muffdivers (NL) spiller psychobilly. Jimmy Cap heter låta og her går det unna. Los Putas (B) er nok et surf psychobilly-band med ei kort instrumental-låt, kalt Line up.
Two Lane Blacktop (NL) er et frisk pust etter 17 låter... Slepen rockabilly, og med godt trøkk leveres Dont Look Down. The Billygoat Riders (B) lever opp til navnet med sin hillbilly country. Lousiana kan gjerne bli en country-hit før eller senere.
Crazy Cadillac (NL) er et doo-wop band. Typical Me er ei låt som godt kunne vært å finne i repertoaret til svenske Boppers. Bra doo-wop! Incredible Sucking Spongies (B) er et surf-band, og deltar med låta Sad Moose, mens The Reno Brothers (NL) gir jernet på låta Draggin. Ren energisk rockabilly og en av skivas beste.
The Be-Bops (NL) er gjennomsyret av herlig 50-talls rockabilly, og er en selvskreven deltaker på ei slik samleskive. Her viser de hva de kan på låta Im Still Rockin. Mange pluss i margen! The Taildraggers (NL) viser gode takter med låta Youre A Drag, mens The Spanners (B) avslutter samlealbumet med låta Red Dressed Woman. De viser gode takter med høy-oktan rockabilly.
Alt i alt er dette ei sprikende skive, med en del gode og en del mindre gode framføringer, men utgiverne ønsker vel å vise bredden i hva som skjer i Nederland/Belgia. Det har de greid, og undertegnede reiser gjerne nedover og sjekker ut.
Roger Bonsak