Jupiter Stroll Records
* * * * * *
Finske The Bop Cats har holdt på siden 1979 og er et suverent godt
rockabillyband som jeg har hatt stor sans for i mange år. Denne gangen
kaster bandet alle hemninger vekk og utgir en rein instrumental-plate som
låter akkurat så friskt, ekte og autentisk som bare et band med stor
kjærlighet for sjangeren kan få til.
Lyden er glassklar, låtene er flotte, bandet spiller godt, og arrangementene er spennende hele veien. I tillegg til de faste medlemmene i gruppa, har de denne gangen plukket med seg gode venner som legger det ekstra lille krydderet som gjør låtene uimotståelige. Spesielt legger jeg merke til pianist Pete Lapintie som spiller som en gud. En annen ting jeg fester meg ved er den utrolig fete tam-lyden som åpner flere av låtene. Denne skiva er en fryd fra start til slutt, og det kanskje mest bemerkelsesverdige er at de aller fleste låtene er skrevet av bandet selv, men høres ut som en slags hitparodi over de beste instrumentallåtene fra 50/60-tallet.
Jeg var litt usikker på å gi en sekser til en instrumental-plate, men
skiva er bortimot feilfri og ekstatisk god, og jeg tar meg selv i å smådanse
litt rundt mens jeg hører på den. De som kjenner meg vet at dette er like
sjeldent som om jeg skulle ha spist fisk, så da kliner jeg til og sier at
dette er årets første sekser-skive for min del. Tror jeg lar den få enda en
runde i spiller'n, jeg...
Roy Botten