Barbara Burnette - My Tattoo
Spinout Records
Enkelte ganger, helt uventet, lander det en cd i spilleren som bare slår beina vekk under en. Et lite visittkort ligger inne i coveret med en kort hilsen rablet ned på baksiden: Hi Dag, Thanks for listening to my cd - Barbara. Takk sjøl, det tok nøyaktig tre sekunder før jeg skjønte at dette var en av årets absolutte høydepunkt. En knallhard trommebeat og en snærrende gitar etterfulgt av den mest sexye stemma jeg har hørt så langt i dette millenniet. Tittelkuttet, My Tattoo, spant opp og splintra nesten ryggraden før jeg fikk tatt meg inn igjen.
Så husket jeg en e-post for en stund siden som jeg fant fram igjen: "Hi! I just played in Vegas and did a tribute to the Johnny Burnette Trio. I'm a little obsessed by them and play a little like Paul. Maybe you were in Vegas and saw me? I work with Bob at the Hall of Fame sometimes. Please send me your address and I'll send you my new CD." Jeg var ikke i Vegas, men jeg sendte min postadresse.
Barbara Burnettes My Tattoo er produsert av Eddie Angel og Barbara sjøl og utgitt på Eddies Spinout Records, med et kult bilde inne i coveret av Barbara spillende gitar sammen med sitt idol Paul Burlison. Denne cdn er en hyllest til Barbaras helter Scotty Moore, Danny Gatton, Cliff Gallup, og selvølgelig, Paul Burlison. Sannsynligvis (bare gjetter her) er Burnette kunstnernavnet til dama, sammentreffet er litt for åpenbart.
Tittelkuttet er en rask rockabilly-dundrer, skrevet av Barbara sjøl, i likhet med åtte av skivas 12 låter og hyllesten til Johnny, Dorsey og Paul blir fullbrakt på Tiny Bradshaw klassikeren Train Kept A-Rollin, sunget med pur energi og Paul Burlison-aktig gitararbeid.
Barbaras stemme er ikke spesiell, men det er måten hun bruker den på som gir særpreg. Hennes energiske og sexy tilnærming og måten hun utbasunerer rock, rock, rock på, gjør krav på respekt og vitner om ærlighet og tøffe holdninger. Legg til en hardtslående trommeslager, pumpende slapbass og av og til en hakkende gitarsolo fra Eddie Angel i tillegg til låter som Hot Rod Grace, så lover jeg at du ligger svimeslått i sofaen. Og Barbara vet det, for etter denne raske rock-låta skifter dama gir og glir over i delikate og Buddy Holly inspirerte Half A Chance med en tidløs og suveren melodi; The Bangles, eat your heart out!
Joe Clays You Look That Good To Me høres ut som den er skrevet for Barbara og hun gir jernet på gitar. Den egenskrevne I Want You starter i sakte tempo, men drar seg opp i rask rockabillyrytme ganske fort og rytmen og hastigheten holder seg inn i My Baby Can't Dance og Jackie Lee Cochrans Riverside Jump. Albumet er forøvrig dedikert til Jackie Lee Cochrans (1932?-1998) minne.
Det roes aldri helt ned og jeg lurer på om Barbara klarer å holde energien oppe gjennom en hel konsert. På Girls viser hun nok en gang sin kjærlighet til Paul Burlison ved å flette inn noen Honey Hush-linjer på gitaren. Hadda Brooks-originalen Jump Back Honey, Jump Back fikk så hatten passet av Gene Vincent & The Blue Caps på 1950-tallet og kombinasjonen av Cliff Gallup-aktig gitarspill og Barbaras stemme matcher faktisk Genes versjon. Albumet avsluttes med Barbaras Real Gone Baby, og så er det helt stille..... Og jeg sitter etterlatt med skjelvende kropp og glødende ører. Jeg føler meg som en junky, jeg må ha mer av dette! Takk gud for å ha gitt oss repeat-knappen.
I en anmeldelse på Webspawner stod det: «Here's one of the best CDs of 2002, and among only a handful of the first real rock'n'roll CDs of the new century.» Og det syns jeg faktisk de har rett i! Trenger jeg å si mer?
Barbara Burnette opptrer på Viva Las Vegas Rockabilly Weekender 19. april 2003. Hva med å få dama til Norge?
Dag Bøgeberg