Crazy Time Music
* * *
Al Willis kommer fra Frankrike og har ikke digget annet enn rockabilly siden tanta hans satte på en Elvis-singel da Al var elleve år gammel. Guttens første band, The Fuzzy Dices, så dagens lys sent på 80-tallet med et repertoar stappet med Glen Glenn-, Sandford Clark- og Warren Smith-låter. Rockabilly ble imidlertid snart for sært for Als kamerater og gruppa ble oppløst.
Al Willis And The Swingsters platedebuterte i 1995 med en singel presset hos Tail Records i Sverige. To 10-tommer LPr kom i 96 og 98, begge på Tail, og gruppa opptrådte over store deler av Europa. Dette ble etter hvert for hektisk og bandet ble oppløst i 1998.
Nå har den godeste Al gjort comeback med The New Swingsters og ilag med Yves "Vivi" Selem, trommer og Pascal Albrecht, ståbass, framfører han boppin rockabilly, countrybilly, rocknroll og et par instrumentaler. Sun-perioden til Johnny Cash og Elvis Presley er klare inspirasjonskilder, dette er ganske autentisk, men plata trenger en del runder i spilleren før man kommer under huden på den. Det blir litt for anonymt selv om Al egentlig skriver ålreite låter og plukker covere han er ganske alene om. F.eks. Cowboy Copas "(Im So Blue I Could Cry) Feelin Low" med "Mystery Train" togkomp, og obskure "Georgia Bound" skrevet av mandolinspilleren Bill Napier er fin trad country med slapbass og fingerspillgitar. Et par nakent arrangerte countrybilly-instrumentaler er høydepunkter for denne lytteren, og særlig Marty Robbins (1925-1982, countryartist med ikke mindre enn 94 låter inne på countrylistene i USA, spilte bl.a. fele for Chuck Berry midt på 50-tallet) gamle countrylåt "Big Iron" har Al Willis laget en utmerket instrumentalversjon av.
Al Willis And The New Swingsters opptrådte nylig på Rockabilly Rave i England og de er allerede booket til Screamin Festival i Spania neste år.
Dag Bøgeberg