A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Billy Lee Riley
Rättvik, Sverige - lørdag 2. august 2003


Man kan mene så mangt om vårt broderfolk i øst, men at de er bedre enn oss når det kommer til rockabilly er vel hevet over tvil, hvertfall når det gjelder kvantitet. Riktignok har vi et knippe oppegående band her på berget også, men bare en brøkdel av det antallet som finnes i Sverige. Den største forskjellen er at interessen for rock’n’roll og rockabilly er mye større hos våre naboer. For fire-fem år siden overvar jeg Jerry Lee Lewis, Little Richard og Chuck Berry foran en stappfull Rottneros Park, 10 000 mennesker! Og det til tross for at stjernene hadde vært der bare et år tidligere, og i tillegg holdt ytterligere en konsert i Sverige dagen etter.

Også litt mindre kjente artister drar bra med folk. Nå i sommer reiste Billy Lee Riley på én ukes Sverige-turné, hvor undertegnede var så heldig å få overvære avslutningskonserten, sammen med 1000 raggare, rockabillies og mer "normale" svensker i Folkparken i Rättvik.

At konserten var en del av "Classic Car Week" var selvfølgelig ingen ulempe. I løpet av uken er ca 4000 amerikanske biler innom Rättvik, en liten by med 500 meter hovedgate. Skal si min lille Subaru ble liten ved siden av en ‘57 Cadillac!

Billy Lee Riley ble backet av Wildfire Willie - aka Jan Svensson - & The Ramblers. Erfarne og dyktige musikere som var perfekte bak Billy Lee Riley. Tror ikke det er mange som fikser de gamle SUN-klassikerne bedre enn The Ramblers, som forøvrig var forsterket med Boppin Steve på piano. Steve vant for et par år siden "Stjerner i sikte" i Sverige, selvfølgelig som Jerry Lee Lewis.

Men det var Billy Lee Riley vi var kommet for å se. Rundt midnatt entret mannen scenen til øredøvende jubel. De fire vaktene hadde sin fulle hyre med å holde et meget entusiastisk publikum fra å storme scenen! Billy fyller 70 år i disse dager, men skal man dømme etter innsatsen blir det nok endel år til han pensjonerer seg ja. Repertoaret i den drøyt time lange konserten konsentrerte seg om hans egne klassikere fra SUN-perioden. Et par Elvis-klassikere ble det også plass til (Billy om "Good Rockin’ Tonight": Elvis spilte denne låta én gang og tjente en million dollars. Vi har spilt den en million ganger og ikke tjent en dollar!) og et par andre klassikere. Fra Billys senere, mer bluesinnspirerte utgivelser fikk vi bare én låt, "Hoodoo Woman".

Mannen var fordømt sprek, alderen tatt i betraktning. Sceneshowet var sikkert endel villere på 50-tallet, men stemmen var imponerende tøff. Og låter som "Flying Saucer Rock & Roll", "Red Hot", "Trouble Bound", "Rock With Me Baby", "I Want You Baby", "Pearly Lee" og "Wouldn´t You Know" fikk en framførelse som ikke lå noe tilbake for originalene. Da han med munnspillet dro igang instrumentalen "Itchy" var det bare å gi seg over. Får du muligheten må du ikke nøle, denne mannen må oppleves.

Arild Rønes - tekst og foto

Tilbake