A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å




Live & Jive: "Winter Rock’n’Roll Weekender" – dvd

Live & Jive

* * * *


Live & Jive-festivalen ble i februar i år arrangert for 19. gang i Katrineholm utenfor Stockholm. Dvd-en gir en fin smakebit på en helg med rock’n’roll, rockabilly og solid festing midt på svarte vinteren. Over 130 band har opptrådt siden starten og her får vi dokumentert festivalen i 2011 som i sin tid ble anmeldt lenger ned på denne siden.

Her er ikke bare musikk, vi får være med rundt blant tatoveringstands, klesbutikker og platestands, og over alt er det feststemte mennesker som helt klart har ei trivelig helg.

Musikken er selvsagt det viktigste og fra oppvarmingsfesten fredag hører vi Terry O’Connel & His Pilots som spiller bra, energiske og Sun-autentiske versjoner av låter som "Mystery Train" og "Rip It Up", etterfulgt av The Troubled Three som er unge og energiske og serverer "Big River" bl.a.

Lil’ Linn And The Lookout Boys starter lørdagens hovedarrangement. Veldig bra old time western swing og countrybilly. Dessverre bare to låter med denne gruppa, som nok er det beste på dvd-en. Utsøkt pedal steel og sjefete og kontrollert gitarspilling bak utmerkede Lil’Linn som ser ut som hun er hentet rett fra Grand Ole Opry i 1951.

De franske veteranene i The Wild Goners tar scenen med tradisjonell rock’n’roll og rockabilly og på dvd er ikke inntrykket så bra som de nok var i salen, bare les Jon Møllhaugs omtale av konserten lenger ned på denne siden. The Caezars viser med "Lovin’ Up A Storm" og "Dirty Robber" at energimessig er det ikke veldig langt mellom rockabilly og punk – fuck you and good night. The Dragtones er ikke langt etter og leverer vill rock’n’roll-a-billy til et publikum som på dette tidspunktet – hvertfall ser det slik ut på dvd-en – har "holdt på lenge", for å si det sånn.

Ekstramaterialet tar oss med på nachspiel og improvisert konsert inne i hotellet et sted. Det swinger godt selv om ingen husker teksten på "Lonesome Train".

Kult at ROCK er blant de som blir takket på rulleteksten.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2011

Live & Jive #17, februar 2009.


HVA: Live & Jive #19
HVOR: Katrineholm, Sverige
NÅR: 25. og 26. februar 2011


Så ble det igjen en tur til Katrineholm i Sverige og festivalen Live & Jive. Hotell Statt var fullt da jeg prøvde å bestille rom ved juletider, så Hotell Gillet ble redningen og det ligger kun et par minutters gange fra Hotell Statt, der festivalen arrangeres. Etter innsjekking fredag kveld var det bare å haste over til Statt der Terry O’Connel & His Pilots og Troubled 3 skulle spille.

Det var bra med folk og gulvet foran scenen var pakka da Terry O’Connel fra Södermanland i Sverige som første band gikk på. Et bra band som helt klart kan sin rockabilly og vi fikk flere av Elvis’ Sun-låter, litt Cash fra Sun og en flott versjon av "Rip It Up", som var mer Bill Haley enn Little Richard. De gjorde heldigvis også noen egne låter – heldigvis, for det eneste minuset var at coverlåtene var litt for kjente.


Lil’ Linn and the Lookout Boys.


The Wild Goners.


The Caezars.


The Dragtones.

En kort pause før Stockholmsgruppa Troubled 3 kom på. De startet med Roy Montrells "Mellow Saxophone", men de hadde nok hørt på Stray Cats, og versjonen lå nærmere deres "Wild Saxophone". Fikk ikke helt taket på dette bandet, så jeg kosa meg med en brun Newcastle og så på de som dansa. Dessuten skulle jeg se Troubled 3 på lørdag også (trodde jeg).

Lørdag var vi tidlig ute på Safiren Restaurant for å sjekke ut om det var vinyl/cd-er, klær etc til salgs. Den kule dressjakka var selvsagt for liten og han som solgte plater hadde med seg hårdrock, 60s og prog/psych, IKKE noe rock’n’roll eller rockabilly! Tror ikke han solgte mye den kvelden.

Klokka ni entret Lil’ Linn and the Lookout Boys scena og vi fikk en flott oppvisning med rocka western-swing. "Sharpshooting Gal", "Something About That Man", "Watchdog" osv fra albumet "Sharpshooting Gal", og som siste låt en drivende versjon av "House Of Blue Lights", med både piano-, gitar- og steelgitarsoloer. Suverent!

I pausa oppsøkte vi den lille salen for der spilte Troubled 3. Ble bare tid til et par låter for jeg ville ikke gå glipp av The Wild Goners som jeg hadde store forhåpninger til, og gjett om de innfridde! Dette franske bandet starta i 1994 og ga ut et par 10” LPer på Tail Records på slutten av tiåret før de ble oppløst i 2002. Nå er de tilbake igjen og med nyplaten "Got What It Takes" i kofferten. The Wild Goners var meget bra, fra første låt var det full rulle og med bassist Laurent Perrot som lå mer oppå bassen enn han sto på gulvet.

Fra Tail-skivene spilte de bl.a. "Rock Along" og knalllåta "Space Rocket Bop". Da de gjorde "Black Smoke And Blue Tears" fra den nye skiva ble det, til bandets overraskelse, allsang blant publikum. En fet versjon av Charlie Feathers’ "Strutterin’ Cindy" fulgte, og jeg var i rockabilly heaven. Olivier Laporte på vokal/rytmegitar, Dominique Marliac gitar, Laurent Perrot bass og David Pinto på trommer leverte en av de beste konsertene jeg har sett på lenge. Bandet skal snart på turné og det hadde vært knall med The Wild Goners på Caven! (Hint hint).

En kort pause før de engelske 50's punk-rock'n'roll-garage gutta i The Caezars eksploderte. Makan til energisk band har jeg knapt sett. Vokalist Aj Denning var som en blanding av Johnny Rotten og Iggy Pop, og han og gitarist Danny O Hawkins sto ikke i det hele tatt stille under konserten. Må innrømme at jeg bare har singelen "Broken Hearted And Mean"/"Hail Ceazars" og begge ble framført, men jeg burde nok ha hørt cd-en deres først. En garage-versjon av Jerry Lee Lewis’ "Loving Up A Storm" var blant låtene som gikk rett hjem hos publikum og det var ville tilstander foran scenen under The Caezars’ konsert.

Siste band ut var The Dragtones bestående av folk fra Luis & The Wildfires, The Barbwires, Fatboy, The Hi Winders og The Hives. Tøff og rå, tidlig 60s rock’n’roll som svinga bra. Her har jeg også bare deres vinylsingel, men dette var topp selv om jeg ikke kjente låtene fra før. En flott versjon av Larry Williams’ "Slow Down" fikk vi hvertfall. Publikum var helt med hele veien, såpass at to vakter måtte til for å holde kontroll.

Vi var meget fornøyd da vi rusla tilbake til hotellet, og det er store muligheter for at vi er i Katrineholm også neste år.

Jon Møllhaug: tekst
Linn-Elise Jenssen: foto


Tilbake til anmeldelser 2011