Da konsertlista for 2009 ble offentliggjort i fjor høst var det bare å bestille hotellrom og billett. For hvilken rockabillyfan ville ikke glede seg over Carl & The Rhythm All Stars, Dustin Chance, The Orbitunes, Los Raw Meat, Omar Romero og Mars Attacks!

Det ble arrangert pre-party på hotellet, så da vi ankom ved halv-ni-tiden var det bare å slenge fra seg kofferten for å se The Eyeballin’ Torpedoes. Ikke så mye å skryte av egentlig, grei rockabilly, men å kjøre forvrengt vokal i to sett funka ikke så bra. I stedet ble det å henge i baren med den norske gjengen som hadde tatt turen.

En liten nedtur møtte oss da vi ankom Safiren lørdag. Carl & The Rhythm All Stars satt fast på flyplassen i Paris pga tåke og Domestic Bumblebees måtte ta deres plass (ikke et vondt ord om Domestic Bumblebees, men det hadde vært kult og sett Carl & The Rhythm All Stars) pluss backe Omar Romero og Dustin Chance. Klokka halv ni, en halvtime forsinka, går Domestic Bumblebees på scena. Litt dårlig lyd til å begynne med, men etter tre låter var det mye bedre. Bandet spiller blues/rock’n’roll, og vokalist og gitarist Daniel Kordelius er en suveren musiker. De leverte et bra show; opp på forsterkeren og med gitaren bak nakken, flott slidegitarspill og deres instrumentalversjon av The Rivieras’ ”California Sun” var topp. Etter en kort pause kom Omar Romero på, og det låt bra selv om man merket at de ikke hadde fått øvd mye sammen. Vi fikk flere av låtene fra Omar & The Stringpoppers’ to cd’r pluss Omars soloplate, ”Rock With My Baby”, ”Rockhouse” og ”Hog Wild” bl.a.. Omar spilte gitarsoloene selv og fikk ikke showa så mye som vanlig, og det var ikke før på de siste låtene at luggen datt ned i panna og han tødde opp.

Etter bra pausemusikk av DJ Jungle Jim kom Mars Attacks på. At dette bandet fra Østerrike/Sveits har holdt på siden 1998 og var rutinerte merka man tydelig, dette var virkelig bra! Topp rockabilly og at vokalist Roland Riedberger også spiller trompet på noen låter gjør at bandet får en litt Sonny Burgess & The Pacers Sun sound. Vi fikk flest sanger fra deres to siste album, ”Circle Of Love” og ”Follow Me”, pluss noen covers, bl.a en flott versjon av Charlie Rich’ ”Rebound”. Bra slapping på ståbassen av Oliver, stødig tromming av David, topp gitarspill av Martin og Rolands vokal gjorde Mars Attacks til kveldens høydepunkt.

Med nok en Newcastle Brown Ale i hånda var det tid for Los Raw Meat. De sparka i gang en forrykende konsert med en super versjon av Ralph Nielsen & The Chancellors “Scream”. Her var det fullt øs fra første sekund og både vokalisten og gitaristen rulla rundt på scena og lagde et bra show, noe et litt tamt publikum satte stor pris på.

Mer øl, og det var klart for The Orbitunes med frontmann Jan Svensson (kjent som Wildfire Willie) i spissen og med Antii og Tage Pihkanen fra Jack Baymoore & The Bandits på henholdsvis el-bass og trommer, måtte det bli bra. Det hangla litt på de par første låtene, men vi fikk vill 50s rock’n’roll med saksofon. Jan Svensson ER rockabilly og det blir aldri kjedelig når han står på scenen.

Neste forestilling var med Dustin Chance som foruten Domestic-gutta hadde Omar Romero med på gitar. Knallbra autentisk boppin’ rockabilly fra hans to kjempebra plater krydret med enkelte covers. Hadde vært gøy å få sett ham med sitt eget band The Allnighters, for også her kunne man merke at de ikke hadde fått øvd så mye sammen.

Det var stands der man fikk kjøpt klær og diverse stash, men vi savnet mulighet til å handle cd'er og vinyl. Likevel, en vellykket tur var alle nordmenn enige om, selv om noen som vanlig var mer slitne enn andre etter nachspielet på hotellet. Vi kommer helt sikkert igjen neste år.

Jon Møllhaug