(Foto: Dag Bøgeberg)

Internt i ROCK-redaksjonen var det relativt stor uenighet om hvilken kurs vi skulle ligge på. Mer amerikana / alternativt? Mer country? Mer blues? Eller bare klassisk musikk, 50’s style. Det ble som det ble.

Å se tilbake på produksjonen gjør kanskje flere enn meg stolte. Gode artikler, konsert- og plateanmeldelser. Skrevet av fans, for fans. Ulønnet, tungt arbeid! Hva bladets utseende angår nevner Rune at vi byttet format til A4. Det skjedde i ’87. Vi fikk god hjelp fra folk som bidro med lay-out, rastrering av bilder, skriving osv. Endog skribenter fra det store utland.

Men etter hvert som årene gikk så ble det stadig vanskeligere å få hjelp. Noen år etter at jeg hadde tatt over som redaktør ble jeg også sittende med mye av skrivejobben, lay-out, levering til trykk, utsendelse av bladet, regnskap med mer. En stor jobb, med tanke på at vi i de tidlige årene hadde mekka ROCK på skrivemaskiner (man kan se ymse skrifttyper i bladet…), laget overskrifter for hånd eller med "letraset" (og er det noe jeg ikke savner…), fysisk limt inn bilder (etter å ha fått dem rastrert, tidvis med hell) og jobba alt inn på millimeterpapir (som oftest på millimeteren).

Moro var det selvfølgelig også. Man fikk en ypperlig unnskylding til å hilse på folk som Screamin’ Jay Hawkins, Chuck Berry, Jerry Lee Lewis og et utall andre gamle storheter. Det samme hva nykommere angår. Det ble masse konserter og turer til inn- og utland. Ubetalt det selvfølgelig.

R-O-C-K (som det ble stavet i en årrekke) forandret seg med tiden, men i en tid hvor alt egentlig skulle bli så mye lettere ble det dessverre tvert om. Undertegnede var sliten og selv om PC-en stadig gjorde jobben lettere var batteriene vonde å lade opp. Nye krefter måtte til, men slik ble det ikke. Økonomisk sett gikk det heller ikke helt på skinner. Med et par unntak på rundt 700 trykte eksemplarer lå opplaget gjerne på ca 500 blader. Mot slutten var det vel ikke mer enn 300 som ble solgt. Vi rakk å klemme til med hjemmesiden du nå leser før ROCK som papirmagasin tok kvelden. Lett å si takk til Dag Bøgeberg for det, vanskelig ellers å ramse opp alle bidragsyterne til ROCK gjennom tidene, men takk til dere alle. Takk også til alle musikere og frivillige som stilte opp på våre mange støttekonserter. Ikke dårlig for en fanzine å oppleve et 20-års jubileum. ROCK ON!

(Foto: Arild Rønes)

Jeg abonnerte på ROCK og begynte å anmelde plater for bladet i de siste par utgivelsene på papir (skrev tidligere for Musikkavisen og nettstedet Spot), men våren 2002 kom ROCK nummer 100 som ble det siste. Da var allerede denne nettsiden så vidt oppe og gikk. Det var ingen andre som var interessert i å ta tak, jeg hadde lyst og slik ble det. Jeg oppdaget fort at det ikke var lett å få hjelp, som Petzold også påpeker. Noe hjelp til plate- og enkelte konsertanmeldelser har det vært, men ingen redaksjon å rådføre seg med og det er vel riktig å si at ROCK på internett nærmest har vært et enmannsprosjekt – jeg har prøvd å lage den avisa jeg er hypp på å lese sjøl, og jeg er ganske stolt av ROCKs internettside.

Med full jobb, familie med unger og musiker strakk tiden imidlertid ikke til og ROCK lå nede i tre år fra 2004 til 2007 (jeg skrev litt for den nå nedlagte avisa Backstage). Da var bandet oppløst, ungene flyttet ut og ROCK oppstod på ny – til stor glede for mange skjønte jeg, noe som ytterligere sporet til innsats. På fritida var det nå ROCK for alle penga (jeg rørte ikke gitaren på to år).

Jeg ga fort opp tanken på at ROCK skulle finansiere seg selv med inntekt fra annonser på siden. Dessuten er jeg ingen selger og heller ikke interessert i å bruke tiden på å selge annonser. Jeg ville skrive. Et par annonsører har vært med lenge (takk til dere) og det har så vidt dekket leie av serverplass, mens f.eks. porto til utsendelse av plater til de som skulle anmelde er betalt av egen lomme.

ROCK har i min periode blitt mer et nyhetsmagasin enn lange artikler om utenlandske artister (som man i vår tid allerede kan finne på internett). Noen artikler er det selvfølgelig blitt, men intervjuene er med nordmenn. Etter framveksten av Facebook er nyhetene etter hvert blitt gamle før de legges ut på ROCK og på "Forum"-siden, som det var så stor aktivitet på for sju-åtte år siden, har det i lang tid vært helt stille. Det er på Facebook det skjer ("Forum"-siden er lagt ned). Banda er ikke lenger flinke til å sende ROCK nyheter om seg selv, de publiserer det på sine Facebooksider. For ikke å snakke om ROCK-relaterte grupper på Facebook der folk legger ut stoff som hadde passet utmerket i ROCK. Dessuten er det drøssevis av konserter jeg vet ROCK-lesere går på, men vanskelig å få noen til å skrive litt om det. Bortsett fra når det gjelder plateanmeldelser har ROCK på mange måter utspilt sin rolle.

Å lage ROCK har vært en stor glede, men jeg velger å sette strek nå mens leken er god. En stor takk til alle – lesere, musikere, band og plateseskaper. Og aller mest: takk til musikken.