Gunnar Schwaiger er med god grunn stolt av platene sine, og så er han ihuga Odd-patriot. (Foto: Dag Bøgeberg)

Det er dessverre blitt slik at det er ikke ofte man kommer til steder i Norge der platebutikken heter noe annet enn Platekompaniet. Alta i Finnmark er et av unntakene og i hovedgata støter vi på butikken Puskas som foruten musikkinstrumenter også selger plater. Og det vi umiddelbart legger merke til når vi går inn døra – bortsett fra at det er "Wolly Bully" som strømmer ut av høyttalerne – er den store samlingen med picturediscs som pryder taket. Man blir gående med hodet bakover og se på nydelige plater med Eddie Cochran, Elvis Presley, The Rolling Stones, The Beatles og alt mulig annet. Bak disken står en langhåra kar som gliser og er vennligheten sjøl. Gunnar Schwaiger heter han, er 60 år gammel, fra Skien og han flyttet til Alta i 1981. Grunnen var kjærlighet selvfølgelig og butikken drives i lag med kona Lisbeth som er innfødt.

Utenom butikktida er Gunnar "Legendary DJ Puskas". Ukentlig snurrer han plater på utestedet Barrila og han blir også engasjert når det er større konserterbegivenheter i området. På plakater vi ser rundt i Alta står det at "Legendary DJ Puskas" spiller plater fra 50-tallet og fram til i dag.
– Selv om jeg begynner å bli voksen betyr ikke det at jeg er en nostalgiker. Jeg liker mye musikk som gis ut også i våre dager, presiserer Gunnar.

Hvor mange picturediscs har du?
– Jeg har ca 400 totalt.

I en del av butikken finner vi også brukt vinyl og vi skjønner fort at herr Schwaiger er en ivrig samler av vanlige plater også.

Hvor mange plater har du?
– Jeg har ca 17 000 LP-er, 6000 singler, 3000 cd-er (men jeg samler ikke på cd-er) og rundt 3000 kassetter.

Hvor oppbevarer du alt sammen?
– Har avsatt en egen stue hjemme.

Hvilken var den første platen du kjøpte og hvor/når kjøpte du den?
– Første plata kjøpte jeg på Hellands Musikk i Skien i 1963. Det var "Twist and Shout" med The Beatles. Første LP var The Rolling Stones ("No 1" som den ble kalt på folkemunne) som jeg kjøpte av en kompis i april 1967.

Er det noe du samler på spesielt?
– Grupper fra 60-tallet er av stor interesse, også solo-artister fra 50- og 60-tallet. Ellers samler jeg på det meste, de gamle blues- og soulartistene. Norsk musikk begynte jeg å samle på sent, men nå er jeg veldig ivrig på det. Har stort sett plater fra alle sjangre. Har en egen forkjærlighet for Jim Reeves, Buck Owens, Dean Martin, Frank Sinatra og Mills Brothers. Men The Kinks er favorittbandet. Har selvfølgelig det viktigste med Beatles, Stones, Animals, Led Zeppelin o.s.v. Kjøper også mye av nyere band som Primal Scream, Kings of Leon, Violent Femmes, Screaming Blue Messiahs, Beat Farmers, Green Day osv.

Hvor mye tror du samlingen din er verdt?
– Verdien er nesten umulig å svare på. Har forsikret samlingen for ca tre millioner kroner, men ville aldri solgt for det beløpet.

Hvilken er den sjeldneste/mest verdifulle platen du har?
– "Tudor Lodge" på Vertigo fra 1971 (britisk folk-rockband, red.anm.) er ganske verdifull og ikke så lett å finne lenger.

Er det noen plater du fortsatt jakter på?
– Jakter på plater hele tiden. Ennå er det mange hull å fylle.

Hvilken plate har gitt deg den største gleden over å ha fått tak i?
– Utrolig nok Mills Brothers’ "MMMM" (1958) som jeg mistet i 1969 og fikk i julegave 38 år etter. Spiller den minst en gang i uka nå.

Hvilken er din absolutte favorittplate, uavhengig av verdi og hvor sjelden den er?
– Min absolutte favorittplate er "Wellrespected Kinks" med The Kinks. Inneholder blant annet "Wait Till The Summer Comes Along" med lillebror Dave på vokal.

Hvor er det artigst å jakte, på internett eller platesjapper og -messer?
– Jeg må kjenne lukta av vinyl, så ingenting kan måle seg med platesjapper og messer.

Er det en visuell side ved det å samle på plater?
– Flotte platecover. Se på Roger Dean for eksempel som tegnet de fine coverne til blant andre Yes. Pent ytre pirrer interessen. Det er akkurat som med kvinner.

Har du noen favorittplatebutikk?
– Har et par koselige i London som jeg ikke husker navnet på. Ligger mange i sidegatene til Oxford Street. I Oslo er Big Dipper knakende gode på nye plater, mens eksempelvis Oslo Rock Antikvariat er en ryddig sjappe på både brukt og nytt.

Spiller du ofte plater hjemme?
– Spiller plater hjemme HVER dag.

Hvilken artist i historien ville du helst spist middag med?
– Elvis Presley! Siden det ikke er mulig så må det bli Ray Davis.

Beste konserten du har vært på?
– The Kinks i konserthuset i Gøteborg midt på 70-tallet. En god nummer to blir Kevin Coyne tidlig på 80-tallet.

Vet du om flere musikkfreaks som deg i Finnmark?
– Ja, det finnes. I Alta er det først og fremst Svein R Karlsen jeg diskuterer vinyl med, men ingen overgår utflyttet Alta-gutt Harry "The Horse" Monsen (nå i Bærum). Det er han jeg sender rundt i sjapper og på messer med huskelapp fra meg for å komplettere samlingen min. Han er 70- 80-talls ekspert og har betydd mye for at jeg har så variert samling.

Spiller du noe instrument?
– Spiller piano, og kan et par grep mer enn Prøysen kunne på gitaren.

Tre øde-øy-plater?
"Pot Luck" – Elvis Presley (1962)
"Streets of Baltimore" – Bobby Bare (1966)
"Baja Sessions" – Chris Isaak (1996)