Et av underholdningsindustriens mest kitschye par må utvilsomt være Lee Hazlewood & Nancy Sintra - hvertfall sett med dagens øyne. På siste halvdel av 60-tallet gjorde de flerfoldige over-coole pop-ballader sammen, ofte skrevet og produsert av Lee.

Med årene har retro-interessen for både Lee og Nancy’s solo-karrierer, og også hva de har gjort sammen, gjerne fått et mer raffinert, glamorøst og smått obskurt lys for folk som oppdager deres musikk på ny, i takt med at fler og fler samleskiver er kommet ut med begge. Ikke minst den tv-annonserte ”The best of Nancy Sinatra” hvor flere av låtene er med Lee.

Nancy Sinatra vil for mange bare være pappa Franks datter slik hun også var ansett på 60-tallet helt til hun tråkka over bedreviterne med sine boots og ble en slags rollefigur før kampen for kvinners rettigheter kom skikkelig igang, med bl.a. ”These boots Are Made For Walking”, "So Long, Babe” og "How’s That Grab Ya Darling”!

Hennes pop og easy-listening aktige låter vil for alltid være vinnere om man skal kjøre et cocktail-party med stil, ofte preget av en kjølig kynisme og nydelig utført av en over-sexy hunnkatt med skarpe klør.

Lee derimot vil nok for flere med country, rockabilly, garage rock eller punk interesser være en slags gudfar for det stemningskapende, (spaghetti-) westernifiserte cowboy-utrykket som ofte kommer til overflaten når Lee blottlegger sin utrolig dype stemme, slik han gjør på låter som ”Trouble Is A Lonesome Town”, ”Son of A Gun” eller ”Run Boy Run” som tilhører hans solo-karriere tidligere på 60-tallet.

Siden 50-tallet hadde han jobbet som produsent og bl.a. skapt lyden til Duane Eddy og lært Phil Spector bruken av ekko i sin Wall of Sound før verden ble påført en av de mest stemingskapende vokalprestasjoner noensinne.

Paralellene mellom country-kjempen Johnny Cash og Lee kan være mange, men begges uvanlige dype stemmer står som solide enkeltplattformer i iveren etter å skape uutslettelige uttrykk. Forståelig blir paralellen da Lee & Nancy i 1967 fikk en av sine største hits i låta ”Jackson” som Cash og June Carter hadde gjort noen år tidligere.

Arrangementene var ofte preget av Lee’s sans for country-musikk, men også av tidens pop og psychedelia i tillegg til inspirasjon fra orkesteret til Billy Strange. Duettene uttrykte Lee og Nancys trang til å lage et slags skuespill på scenen ved å harsellere tekstene seg imellom på ofte lystig vis. Spørsmål-svar-varianten lyktes de med i flere låter som f.eks ”Did You Ever”, ”Sundown, Sundown” og ikke minst ”Some Velvet Evening” som da er det andre hovedpoenget for dette tribute-prosjektet.

Some Velvet Evening
Denne 7-manns og 1 kvinne sterke gjengen med samme navn som låta består av profilerte musikere fra Haldens rocke-scene og har de siste årene gjort seg bemerket i Østfold-band som punk-rock’n’rollerne Squareheads, de irsk-inspirerte Belfast Muslims og garage-rock bandene Nuggets og Basement Brats for å nevne noen.

Halden har siden tidlig på 1980-tallet stått for en sterk rockscene og bare det faktum at noen har hatt vett til å ta for seg Lee Hazlewoods bidrag til den noe mer overflatiske underholdningsindustrien er prisverdig i den forstand at man her har kommet nært opp mot originalen.

Some Velvet Evening, med Trond Lee Asker i spissen, har ikke blåserrekka til hovedpersonene i ryggen, men et noe mer rocka utrykk, samt en vokalist som gir en skremmende nær forestilling om at det er Hazlewood selv som står på scenen.

Bandet som har gitt ut skiva ”The Songs of Lee Hazlewood", legger ikke skjul på at det nok er Lee’s vokal-materiale som vil dominere denne kvelden, selv om bandet også har med seg sin Nancy i vokalisten Celine. Sammen vil de gå originalene i næringa i et slags skuespill-format som man nærmest kan kalle forestilling eller skal vi si ”rocke-opera”!!

Også denne kvelden har arrangørene satt sammen en musikkvideo, og det vises klipp fra bl.a. Lee & Nancy i Las Vegas og Lee’s noe ukjente ”Cowboy In Sweden”, da mannen tidlig på 70-tallet flyttet til Sverige + mye annet snadder.

En av Norges største Lee Hazlewood fans, Los Plantronics-gitaristen Signor Havn, vil forlyste folket som helaftens Crooner-DJ.

VELKOMMEN!