Jesse Scinto & the Dignitaries - Rock & Roll Dream
Marquis Records
Enten det er heseblesende, skrikende saksofon, váre ballader eller enkle poplåter, femtitallet er representert i all musikken saksofonisten og sangeren Jesse Scinto gir oss på sin debutplate Rock & Roll Dream.
Scinto sammenlignes med Big Jay McNeely, og ikke uten grunn. Særlig i det avsluttende, over åtte minutter lange Benny Goodman/Lionel Hampton nummeret, "Flying Home", er det som å høre Big Jay på sitt aller mest intense, med den spesielle skrikende tonen i saksofonen. Så er det da også McNeely som er mann bak dette spesielle arrangementet på låten. Glødende er også versjonene av McNeelys "Hoppin' With Hunter" og "Minnie".
Min favoritt er likevel en av de tre egenkomposisjonene på platen, "Ranchero". Seansen varer bare vel to minutter, og lenger er det vel ikke mulig å holde oppe det vanvittige råkjøret Scinto setter i gang på denne frenetiske partylåten. En hinsides energi fra start til slutt, som kan ta pusten fra noen og hver.
I det hele tatt er det de instrumentale låtene, dominert av Scinto's saksofon, som faller best i smak hos meg. Aller best er det vel å oppleve dette live, og etter sigende kjører Jesse Scinto & the Dignitaries et skikkelig show på konsertene sine, blant annet tar Scinto det velkjente McNeely-stuntet med å vandre ute blant publikum mens han spiller.
De resterende låtene på cd'en er av det penere slaget. Et par Leiber/Stoller låter, "The Chicken & The Hawk" og "Destination Love" og Otis Blackwell's "Breathless" fungerer greit, og hans egen, tittelkuttet, "Rock & Roll Dream" er en mer enn godkjent poplåt. Scinto synger faktisk overraskende bra, særlig på balladene.
"Rock & Roll Dream" er en underholdende festplate, blott til lyst. Ta gjerne en tur innom Scinto's hjemmeside for en lytteprøve.
Rolf Stensletten