Hank T Morris & The Amazing Buffalo Brothers - Seven Nights To Rock
Enviken Records
Utseendemessig ligner disse svenskene på en litt mindre skjeggete variant av ZZ Top, men musikalsk låter det mye tøffere. For dette er straight ahead rocknroll med pondus.
Bandet består av Hank T Morris (aka Ulf Murhagen) som synger og spiller på sin doghouse-bass, Tord Eriksson på gitar (sang på tre spor) og Ingemar Dunker på trommer.
Bandet har holdt koken siden 1998 og har ei skive bak seg (House Of Blue Lights fra 2000) der de spiller nesten bare Chuck Berry-låter. På Seven Nights To Rock nøyer de seg med én uten at skiva blir dårligere av den grunn.
Fortsatt er det coverlåter det går i, med ett unntak, men jeg ser ikke det som noen ulempe så lenge en ikke gjør skam på gamle favoritter. Og det gjør definitivt ikke Hank T Morris & The Amazing Buffalo Brothers.
Albumet åpner med My Girl Josephine som umiddelbart setter standarden. Hank T har en dyp og kraftig røst som egner seg godt for denne typen musikk. Deretter blir det gitar-øs i Georgia Slop. Tord Eriksson har tidligere spilt med The Refreshments, og det levnes ingen tvil om at fyren kan behandle gitaren. Crazy Blues er mer shuffle-preget, men hele tiden med en rullende rocknroll gitar i bakgrunnen.
Mickey Jupps Standing At The Crossroads er en låt som alle seriøse rocknroll band gjør en versjon av en eller annen gang i karrieren. Her har Tord Eriksson overtatt vokal-pinnen, men han har ikke samme pondus i stemmen som Hank T. Gitarspillet er dog utmerket.
Rock This House avviker en del fra de andre låtene, for her er det swingete jazz-blues som serveres. Greit med variasjon, og Hank Ts bass-solo er tøff.
Skivas eneste Chuck Berry låt heter Oh What A Thrill, og dette er en knallversjon! Den ruller og ruller med gitaren godt framme, og med Hank Ts stemme og slapping er dette suverent.
You Call Everybody Sweetheart har New Orleans-preg, er ei koselig låt og viser bandets mykere side. Hipshakin er et mer bluesy nummer med skikkelig slide-gitar og lang intro (54 sek) før det braker løs. Også her er det Tord Eriksson som synger, og det blir fortsatt litt tamt. Selve låta er kanon, og Hank T hadde sunget den bedre.
Try Me er rask og straight rocknroll-a-billy.
Buffalos >From Outer Space er skivas eneste egenkomponerte, ført i pennen av gitarist Tord Eriksson og beskrives best som en 1 minutt og 41 sekunder lang gitarsolo.
Ripped Off Big Time er en relativt rask, men noe anonym rockabilly-låt. Im Ready har nok en gang Tord Eriksson på vokal, og denne gangen kommer han bedre fra det. Låta svinger bra.
Det er mange som synes at originalen alltid er best, men jeg er litt usikker. The Blasters So Long Baby Goodbye synes jeg slett ikke Hank T Morris gjør skam på. Tvert imot. Låta er imidlertid mikset lavere enn de andre kuttene på skiva. Produksjonstabbe?
Albumet avsluttes med en kanonversjon av tittelsporet Seven Nights To Rock. Her er det full fart med party rocknroll! Suveren avslutning på ei meget bra rocknroll skive. Anbefales!
Thomas Øyen