The Haywoods - High Time
Hep Ray Records
Forventningene var høye da jeg la denne skiva i spilleren. Etter de fire suverene låtene kvartetten er representert med på Starr Struck-samlingen var ikke det rart. The Haywoods kommer fra California og har vanlig rockabilly-besetning med låtskriver, vokalist og kassegitarist Jack Reilly Lewis som primus motor. Han har skrevet ti av skivas 13 låter mens slapbassist Carlo «Rocky» De Liso har skrevet resten.
Kun originaler altså, og blir så forventningene innfridd? Ja og nei. For å ta det negative først: slapbassen er mikset for lavt slik at lydbildet er litt «flatt» og på grunn av lyden i stemmen til Lewis kan det bli ensformig med 13 låter på en gang. Og mer negativt er det ikke å si om High Time.
The Haywoods består av gode instrumentalister og det tekniske nivået er høyt. Gitarist Jason Finley kommer opp med originale riff og figurer på hver låt og soloene er utradisjonelle med mye bending og oktavsprang. For eksempel soloen på Carl Perkins-inspirerte Gypsy Woman Blues der hele figuren flyttes halvtonevis nedover og oppover halsen. Er du drita full når du hører dette, kan du fort bli kvalm, for dette framkaller følelsen av å kjøre berg- og dalbane.
Bandet spiller relativt autentisk rockabilly og her er ingen ballader. Det nærmeste de kommer sorterer vi lett under midtempo og sugende boppers spilt med full kontroll. For det meste er det tøft og rockete og det svinger som bare det. Tankene går innimellom til Carl Perkins, men the Haywoods står likevel stødig på egne ben og det svinger som f.... For eksempel på Shadows, en knallåt med en melodi som kunne vært skrevet av Lennon/McCartney mens de enda gikk i skinn. Her komplett med to bra gitarsoloer og tøff kompfigur. Tilløp til boogie oppviser de i den raske Dont Cha Lie to Me, knall rockabilly, og Jack Reilly Lewis spiller som om det gjaldt livet på kassegitaren.
Dag Bøgeberg