Av Tore Hauge

Fred Tore Haugen døde torsdag 31.10.2002. Tirsdag 5. november ble det avholdt begravelse for Fred i Vålerenga Kirke med påfølgende kaffe og snitter, og gravøl på Galgeberg Corner. Om kvelden var det samling på Bistroen i Vogts gate på Torshov, Freds stamsted.

Fred vil bli dypt savnet. Han ble bare 40 år gammel.

Jeg ble kjent med Fred i 1981. Han var en diger skinhead på den tiden, og han digga The Cramps. Fred var en prototype i punk-miljøet i Oslo sentrum. Han var den første jeg vet om som deala med psychobilly.

Det var the Cramps, the Meteors, Alan Vega, Tav Falco’s Panther Burns, Gun Club, King Kurt, Shockabilly og Guana Batz som sto på lista hans. I tillegg var det vel ingen som digga punkbandet the Damned mer intenst enn Fred.

Han var en kar man kunne stole på, som holdt avtaler og som stilte opp. Fight back! formelig lyste det av Fred. Han var snill og omtenksom - brydde seg.

Fred digga dyr, og særlig reptiler. Jeg kan huske da vi var naboer på Bjølsen på 1980-tallet. Fred hadde da både edderkopp og kvelerslange som kjæledyr. Han var også en lidenskapelig fisker og friluftsmann - og samtidig glad i alkohol, veldig glad.

Fred var i rockbransjen. Han jobbet på steder som Sardines, Sentrum Scene og Det Åpne Teater. Som dørvakt, scenearbeider og bartender, eller han sjauet og ryddet. Fred var en viktig brikke som passet inn overalt.

Begravelsen i Vålerenga Kirke var gripende. Presten snakket om den personligheten Fred var. Han snakket om hvor viktig det er å stå sammen - hvor viktig det er ha noe å tro på, noe å samles om. For Fred gjaldt dette hans forhold til bl.a. punk og dyr.

Fred fikk en datter, Estee, med Kristin.

Heidi, Freds samboer i flere år, forteller at han var en pliktoppfyllende far for Estee. Han brydde seg om skolen, interessene og vennene hennes.

Det påfølgende gravølet på Galgeberg og Torshov var trist, men også fint. Mange gamle punkervenner stilte opp for å gi Fred det siste farvel.

Hvil i fred Fred.