Av Jean "Charles" Smaine
Oversatt av Tor Arne Petzold
Bobby Helms, en av de mangfoldige legendene fra 50-tallet, ble født den 15. august 1935, i Bloomington, Indiana. Han er fortsatt i full vigør og bor i byen Martinsville med sin kone Dori, 5 døtre og 3 sønner. Historien skal ha det til at han ble født med en "gylden gitar" i hendene - gitt ham av faren som, foruten å være en vanlig arbeider, også var en populær country DJ på den lokale Monroe County Jamboree, WTTS.
Allerede som 11 åring hadde Bobby sitt eget show der hver morgen og da faren solgte show-konseptet 'The Hayloft Frolic' til Bob Hardy på WWTV-stasjonen, ble også Bobby med på lasset. Han ble snart en populær bidragsyter og fikk også innpass på "The Happy Valley Show".
Dette var rundt 49 og hans stunt der pågikk i 5-6 år. Bobby opptrådte også live med faren, Fred, og det var noe han likte svært godt. De hadde en god del spillejobber i hjemstaten. Det var under et slikt show at han traff sin fremtidige kone, som også var artist. Bobby og broren, Freddie, skulle snart bli grunnstammen i The Smiling Boys, senere kalt The Helms Brothers, og de ble ganske populære i Indiana og etter hvert også i Illinois. De hadde spillejobber på alt fra markeder og high-schools til veldedighets-konserter.
Vi er nå fremme ved midten av 50-tallet og Bobby fikk sin første sjanse til å spille inn plate. Rock-n-Roll musikken var kommet for fullt, og naturlig nok ble det en rockabilly låt Bobby spilte inn. Låta het "Tennesse Rock-n-Roll". Ifølge noen kilder ble den først spilt inn for selskapet Speed i Nashville, men utgitt ble den i alle fall på hans debut for RCA i 1956, koblet med "I Don't Owe You Nothin"' en mer tradisjonell låt.
Samme år fikk også country folket øynene opp for Bobby. Han fikk skryt av selveste Ernest Tubb (the daddy of 'em all) i Midnight Jamboree, et populært radio-show i Nashville, og via Tubb fikk Bobby kontakt med Gabe Tucker. Han sørget for å spre Bobbys musikk utover eteren på NBC's frekvens og snart gikk det slag i slag for Bobby.
Det var Grady Martin (og andre krem-musikere) som hadde backet Bobby på hans første Decca session (den 25/4), men snart hadde han sitt eget band. Enkelt og greit kalt The Helmsmen! Blandt musikerne var gitaristen Pat Davis og steel-gitaristen Howard "Pasco" Scott.
Bobbys neste utgivelse ble "Far Across The Blue Water Lived An Old German's Daughter
By The Banks Of The Old River Rhine, Miss Fraulein", eller bare "Fraulein" som den ble hetende. Dette ble en solid country hit for Bobby og Decca tidlig på vinteren '57 og han fikk videre en rekke utmerkelser dette året. "Song Of The Year", Cub Award, No. 1 Country Singer etc. "Fraulein" var pennet av den da kjente Lawton Williams og solgte lett millionen! Låta slo også godt an på pop-lista, noe som førte til opptredener på Dick Clarks populære American Bandstand, The Patti Page Show, The Ed Sullivan Show, The Bob Hope Show med flere.
Selv om flere andre artister spilte inn låta, solgte "Fraulein" fortsatt bra i "originaltapning" da Bobby kom med "My Special Angel ". Og om en million i salg var et hyggelig tall for "Fraulein" ble det småtteri sammenliknet med denne nye hit'en som visstnok solgte 5 millioner. Med dette var Bobby etablert som en skikkelig stjerne, med masse pressedekning og alt annet som følger med.
Foruten musikken var Bobby interessert i boksing, base-ball og fisking. Det var under en fisketur at han hadde sikret seg management avtale med tidligere nevnte Gabe Tucker.
Den 7. desember '57 mottok Bobby sin første gullplate, for "My Special Angel". En hel bråte spillejobber, ofte med et større kobbel artister, fulgte med suksessen. Han opptrådte på The Big D Jamboree (Dallas), The Louisiana Hayride (Shreveport), The Ozark Jubilee (Springfield), The Grand Ole' Opry og mange flere steder, også i Canada. Han gjorde dessuten stadig TV- og radio show og opptrådte med "alle" datidens store artister. Også rockabilly epoken fikk sin dose av Bobby, i 1957 og 1958 var han stadig med på R&R turneer og shows.
Etter forslag fra Paul Cochen, som hadde vært produksjonsansvarlig under innspillingen av "Fraulein", spilte Bobby noe senere inn en opprocka versjon av en julesang. Det var et smart trekk; "Jingle Bell Rock" ble ien stor hit i '57, '58 og '60. Jeg antar mange av dere har hørt flere versjoner av denne opp gjennom åra. 5 millioner solgte av "My Special Angel" ble bare
peanøtter sammenlignet med salget av "Jingle Bell Rock". Den er god for hele 13 millioner! En solid inntektskilde for Bobby resten av livet skulle en tro.
Nå var også Decca på trygg grunn med sin nye artist og spanderte en LP med Bobby. "Sings To My Special Angel" ble navnet på verket. Vokal backinga stod The Anita Kerr Singers for og blant låtene var "Just A Little Lonesome", "Tonight Is The Night', "A Fool Such As I", "My Shoes Keep Walkin Back To You" og single-valget "Love My Lady". En som forøvrig ikke traff publikum noe videre.
Låtene han gjorde i filmen "Case Against Brooklyn", som han også selv opptrådte i, "Jacqueline" og "New River Train", gjorde det bedre, men ble heller ikke noen store pop hits. For ordens skyld, utgivelsene kom ikke ut i sanme rekkefølge her i Europa som i Statene. Vi fikk bl.a. "No Other Baby" og den, med Cliff Richard, svært kjente "Schoolboy Crush" samt de nevnte "Jacqueline" og "Love My Lady" før jule-låta.
Selv om Bobby både var produktiv, etterspurt og etablert, fant han snart ut at suksess ikke er noen selvfølge. Han gjorde det riktignok svært bra gjennom 1958, og hadde mange oppdrag, men etter hvert som tiåret gikk mot slutten bar det nedoverbakke også for ham. Uten nye hits, men med "Jingle Bell Rock" som et stadig tilbakevendende (og velkomment) spøkelse, var det ikke lett å holde seg på toppen. Bare de tidlige store hitene sørget for at han ikke ble glemt. Noen stor stjerne kunne han dog ikke kalles da 60-tallet var et faktum.
Kanskje var det et skudd i baugen at Paul Cochen døde, Bobbys plater solgte i alle fall ikke som før, men først og fremst var det de "nye tidene" som innhentet ham og de fleste av hans kollegaer og rivaler.
I Europa kom platesuksessen noe senere. "My Special Angel" EP-n (på Brunswick) solgte bra bl.a. i Tyskland og der ble også "New River Train" en hit. Også i de skandinaviske landene solgte singler og EP-plater med Bobby godt.
I Statene gikk kontrakten med Decca ut og Bobbys senere skiver ble utgitt på en rekke ulike selskaper: Certron, Columbia, Kapp, Harmony, Little Darlin', MCA, Million, Mistletoe, Black Rose, Capitol, Gusto og Larrick.
Bobby holdt det gående, alltid med solid støtte fra kona Dori som ofte sang duetter med ham live og også spilte inn "Things I Remember Most". En av hans egne favoritter i dag. En av sønnene, Rob, ble etter hvert med i "The Bobby Helms Show" som trommeslager.
Fra en LP på Certron hadde Bobby en hit med "Mary Goes 'round". Han hadde flere nasjonale hits, men ingen som kunne måle seg med hans store fra 50-tallet.
Mot slutten av 60-tallet ble det stadig lengre mellom plateutgivelsene for Bobby, men han sluttet aldri å opptre, og takket være hans gamle hits var han også etterspurt av Hæren. Han gjorde en rekke show i regi av the US Army. Asia ble besøkt mellom '75 og '76, i '77 bar det til Australia og i Europa opptrådte han i en 5 års tid.
Sent på 70-tallet åpnet han også sin egen natt-klubb, The Bobby Helms Club, i Martinsville. Her har han opptrådt jevnlig siden da. I '79 skrev han kontrakt med Little Records og året etter kom LP'n "My Special Angel" som også fant veien til England (på President etiketten). Dette førte til en liten turné i England i '81.
Han gjorde også masse shows i Statene, hadde sitt egne "Jingle Bells Rock TV-Special" og gjestet også andre spesielle jule-show. I oktober '84 gav selskapet Black Rose ut en spesial utgivelse; "I'm Drinkin' It Over With My Friend Jim Beam", til Nashvilles DJ Convention Day. Låta ble en liten hit, 71. plass i "Cash-Box" Magazine. Låta ble fulgt opp med flere utgivelser på selskapet. I '86 ble Bobby innlemmet (ved "stedfortreder") i "Country Music Wax Museum Of Fame" i Nashville.
Hjulene har ennå ikke stoppet å rulle for gamle Bobby Helms. Plateutgivelsene har fortsatt, og for leserne av disse linjene er det vel den doble CD'en på Bear Family som er den viktigste. En CD skal dessuten ha blitt utgitt av Laurie Records i Statene, men som bare har ny-innspillinger av hans gamle hits.
Dette var bare noen av høydepunktene i karrieren til Bobby Helms, musikk legenden. I dag, over 60 år gammel, heter bandet hans Special Angel Band, men ellers er det meste som før. Han er en topp utøver og en publikums favoritt av format. Gå ikke glipp av The Bobby Helms Show, om du skulle få sjansen.
