Lille Norge har siden tidlig på 1960-tallet fostret en rekke flotte gitarbaserte instrumentalband. Band med base og inspirasjonskilder i grupper som the Shadows, Ventures og ikke minst surf-kongen Dick Dale og garage-instrumentalisten Link Wray.

De siste 10 årene har denne musikkstilen fått en rennessanse i Norge med Kåre and the Cavemen som de mest kjente. De rendyrket denne stilen i flere år før deres første skive ”Jet Age” kom ut.

De fleste av dagens norske band har sitt utgangspunkt i arven fra den mer intense amerikanske surf-varianten enn den snillere engelske Shadow-varianten.

De mest garvede innen denne sjangeren i Norge er THE BEAT TORNADOS, som med sitt eget utrykk tydeligvis har skjønt mest innen denne musikkens anretninger og historie.

En konsert med Tornadoene kan sammenlignes med en følelse av å seile på de sju hav i storm, sammenlignet med det Surf-musikken egentlig oppsto som, nemlig følelsen av sol, sommer og sand med den pirrende instrumetale biten som et bilde av et surf-raid på brett, under en stor bølge ved Californias kyst.

Her slåss man med kaskader av twangy og rene Fender-gitartoner pålagt tonnevis av forfriskende reverb og ekko, med stormkast av tremolo og ulende thereminer, samt pumpende elbassing og torden-tromming fra oven, ofte i lynets hastighet. Vær forberedt på å kjenne trykket av en utenomjordisk orgie av vellyd som må oppleves uten ørepropper.

Arrangementene og melodiene er som tatt ut av skumle kriminalfilmer, detektivserier og/eller illustrerer ofte en slags Østens mystikk.

The Beat Tornados har gjort det eneste riktige ved å ta for seg flere av våre hjemlige folketoner og lagt opp til en mytisk norrøn mytologi i sine atmosfæriske melodier ved siden av å illustrere månebaser og romskipsferder, slik som på deres siste kritikerroste skive ”Mission To Mir”.

Skiva med det superflotte sci-fi tegneserie-coveret oppnådde terningkast 6 i Dagbladet og fikk 5’erne kastet etter seg. Debutalbumet ”Pole Positon” kom i 1998.

Surf-Instrumentaliseringen av den norske folke-visa ”Oppe på Fjellet” har skaffet bandet mye fin omtale. Ledende ildsjeler innen det norske snowboard-miljø ble interessert og brukte låta i SnowBoard-filmen ”Sist Vinter” (Full Moon Production 1999) nettopp fordi den fanget det adrenalinet snowboardere og surfere har, i det de kaster seg ut i det.

The Beat Tornados er egentlig ikke et retro-band i den forstand at alt låter autentisk, men mye av den egenkomponerte musikken bærer preg av instrumental-musikken som oppsto tidlig på 1960-tallet før The Beatles kom å ødela hele greia. Selvfølgelig er det en og annen cover av heltene som er nevnt innledningsvis, og bandet kan også trå til og undervise folk om den instrumentalbølgen som fantes her hjemme på 1960-tallet med grupper som Quivers, Zodiacs eller Terje Rypdals Vanguards eller virkelig slipper sola inn med noen Hawaiian Tunes.

De fire Tornadoene er et aktivt liveband både her hjemme og det store utland og består av folk med lang fartstid som musikere i Alex Rosens Go-Go Gorilla, Claudia Scott Band og deres eget country alibi, The Dixie Ramblers, samt at de har andre country-alibier i bandene Hometown Heroes og Chicas del Coro, men selve lydbildet i The Beat Tornados er en rein instrumental greie.

Som backing-band har Tornadoene gjort jobber med Kinky Friedman, Steve Forbert, Sleepy Labeef og vært James Bond-Soundtrack for Dagblad-journalisten Fredik Wandrups bok om dennes ”helt” ved lanseringsfestene.

Sommeren 2001 turnerte bandet flittig og fikk entusiastiske Quart-Festivalen og dundre-rockende Øya-Festivalen med på notene. The Beat Tornados varmet også opp for Brian Setzer på Rockefeller høsten 2001.

Nylig var de vertskap for Clash of the Surf Titans-konsertene i Oslo og hjemme i Arendal som de gjorde ilag med de Californiske Surf-dinosaurene i Slacktone.

Line-Up’en:
Bjørn Haglund: Meget elektrisk Lead-gitar og det mystiske, men følsomme Space-instrumentet – Theremin
Geir Emanuelsen: El-bass, ofte i orkans styrke
Jørn Raknes: Behersket Rytme-gitar og feinschmeckende Steel-guitar
Morten Pisani: Trommis med tegneserie art.direction og hard-core Punk bakgrunn.

Flere norske surfband:

Los Plantronics har satset mer på soundtracks á la Spaghetti-Westerns og blandet den med sin instrumentale Surf-A-Billy-Punk og tidvise vokale garage-rock.

Tenårings-gutta i the Reflections har fått entusiaster til å hyle av begeistring med sin Shadow-lyd og Bruce Welch fra Shadows skal visstnok være deres største fan.

Pistoleros fra Drangedal albumdebuterte i 2001 med helt autentisk 60’s lyd.

Big Kahoona & the Wave Riders fra Askim og The Hustlers fra Drammen ser nå desverre ut til å være lagt ned, mens Trondheims-Surf med Tremelo Wankers er i vinden for tiden.