The Alley Cats - Alley Palais
Alley Palais Music
Engelske The Alley Cats frontes av veteranrocker Drew Spikes som har holdt på siden 1971. The Alley Cats var han med å forme i 1998 og stilmessig er dette veldig engelsk. Dansbar rock & roll og jive med klare røtter i den såkalte teddyboy rock & rollen. Med elbass og saksofon i besetningen kan det til tider minne om the Riot Rockers.
"Alley Palais" er Alley Cats debutalbum, og er utgitt på eget selskap. Av CD´ens 17 låter er hele 13 originaler. BRA! Skiva åpner med tittel-låta, "Alley Palais". En mid-tempo jiver, med iørefallende melodi. Kul saksofon solo, men Mick Pounds gitarlyd er imidlertid spinkel og kjedelig og irriterer gjennom hele og drar ned helhetsinntrykket. Han er en brukbar gitarist, men det høres nesten ut som han kommer rett fra spillejobb med Vikingarna.
Skal jeg trekke fram noen favoritter må det bli tittel-låta og Sam Buteras klassiker, "Bim Bam", som de gjør en absolutt godkjent versjon av. Avslutningslåta, "Sweet Mama Mae", er også bra, litt 40/50-talls rhythm & blues inspirert. Minner om Big Joe Turner faktisk.
Albumet er spilt inn i Dave Taylors Midnight Rock Studio og selv om gitarlyden er spinkel, er det en bra produksjon. Dave er kjent fra Dave Taylor Band som hadde hits i Finland på tidlig 80-tall.
Ingen låter er direkte dårlige, men det hadde gjort seg med mer variasjon, og det blir litt overdose jive, men er du ute etter en CD å danse til, er dette veldig bra. Til å høre på blir det for slapt for meg, men det svinger. Et innholdsrikt åtte siders hefte trekker opp, og digger du the Riot Rockers, er det store sjanser for at du liker the Alley Cats også.
Arild Rønes