5:56: The Athletic Sessions
Bonnier Music
Ei musikalsk gryte inneholdende store mengder Scott Joplin, Bob Wills, Hank Williams, Robert Normann og Wayne Hancock gjør denne skiva til en svært stilsikker og velsmakende musikalsk rett.
Oslobandet 5:56 har tidligere gitt ut 5-spors ep'n Who Walks In i tillegg til deltakelse på den skandinaviske samleskiva Frozen Country, og The Athletic Sessions - oppkalt etter studioet albumet er spilt inn i - er bandets første langspiller og den viktigste stoppen så langt.
Navnet 5:56 er hentet fra en oljeblanding som ble mikset sammen for å holde kanonene i gang under første verdenskrig. Oljen fåes idag på sprayboks og er universalmedisin mot alt forfall forårsaket av fuktighet, rust, oksydering, friksjon og forurensing - ikke noe å si på ambisjonsnivået med andre ord.
5:56 har solid kunnskap om, og full oversikt over sine musikalske røtter. Vi serveres old-time westernmusikk som gynger og swinger - av og til noe inni hampen. For eksempel åpningskuttet, Silver Dew On The Blue Grass Tonight (tidligere spilt inn av Bob Wills), instrumentalen The Quest For Ninine - en av albumets fire originaler - og Chinatown, My Chinatown (spilt inn av en drøss artister deriblant Lous Armstrong og Tommy Dorsey) med en av Carsten L Boes (ex-Texas Flood) mange fine og til tider halsbrekkende gitarsoloer. Her går soloen over i en kort trommesolo, spilt av Tor Anders Stadheim (ex-Texas Flood), og vi får fin slapping av bassmann og vokalist Axel Jean Viale på Boes lapsteelgitarsolo.
Den gamle pianospillende rockeren Stein Kulseth (ex-The Contenders) høres innimellom ut som han kommer rett fra stumfilminnspilling med Charlie Chaplin. F. eks. på før nevnte Chinatown, My Chinatown og den raske old-timern Sweet Jenny Lee (spilt inn av Leadbelly, den første svarte bluesartisten som ble kjent hos det hvite publikummet), mens han på Dolores (The Mavericks) klinker til med kontant og tøft ragtime spill.
Som man skjønner er musikken fantasifullt arrangert og det skjer mye i lydbildet hele tiden. Stemningene varierer mellom swingete old-time western, slepen, røykfull og sakte dixieland og jazzrock i den egentlige betydningen av ordet. Og på Professional Killer, skrevet av gitarist Carsten L Boe, varter bandet opp med noe som nærmest må karakteriseres som Scott Joplin-rockabilly.
Live har 5:56 i lang tid vært et sikkert kort på klubber i Østlandsområdet og de trampeklappet seg gjennom by:Larm i Tromsø i 2001 og bandets konsert på Ole Blues-festivalen i Bergen ble sendt på NRK radio. Stor lykke gjorde de også på Johnny Cash 70-årsmarkering på Route 66 i Oslo.
Undertegnede overvar en 6-låters promotionkonsert på Byporten kjøpesenter i Oslo 2. mars (bildet til venstre) og det intetanende handlepubliummet fikk en uventet dose western-swing i fanget, noe mange av dem tydelig satte pris på. 5:56 spilte låtene tilnærmet likt versjonene som er på skiva, men med noe løsere jakke. Konserten var selvfølgelig alt for kort, men en fin smakebit var det.
Dag Bøgeberg