Den lille byen Salo ligger ca 7 mil vest for Helsinki og kveldens konsertlokale, Paradise Garden, har plass til mellom 250 og 300 mennesker og stedet var pakket. Tydeligvis var dette et arrangement som fenget, for alt fra hardcore rockabilly-fans og rockere til ”vanlige” mennesker i alle aldre var å se.

The Feeders. The Feeders kommer fra Salo og er to gitarer, keyboard, bass og trommer. Bandet har holdt på i ti år og alle medlemmene er ansatt i Nokia. Nokia har en svær fabrikk i Salo med flere tusen ansatte. Her snakker vi hjemmepublikum. The Feeders er kledd i mørke dresser og solbriller og vokalisten/gitaristen i skinn. De snakker finsk og jeg skjønner ikke et ord. The Feeders drar i gang med en slags shuffle versjon av Mystery Train. Gutta spiller strait rock’n’roll med ikke alt for mye særpreg, men de er rutinerte og presise. Er nok bedre kvalitet på Nokiatelefonene de lager enn originaliteten. Great Balls of Fire framføres i en slags halvheavy boogiutgave, Roll Over Beethoven i rockete dansebandutgave med bra pianosolo fra den Thomas Alsgaard-lignende pianisten og Burning Love ér en fin låt uansett. Det store dansegulvet fylles opp og folk er feststemte. Finland har tidligere på dagen slått Østerrike i åpningskampen i ishockey-vm som går av stabelen i Finland. Ishockey er STORT her. If You’re Looking For Trouble fortsetter i samme tralten og vokalisten digger utseende Elvis hadde på fjernsynscomebacket i 1968, uten sammenligning for øvrig. Klassikerne strømmer på, folk danser og jeg mister etter hvert interessen. Overraskende nok blir de klappet inn til ekstranummer og vi får Twist And Shout. DJ Radioactive Kid serverte utsøkt pausefyll med både finsk og internasjonal rockabilly. Loaded Gun. Loaded Gun spiller rockabilly og er gitar, ståbass, trommer og vokalist. Gutta er i 20-åra og kommer fra Ruttimäki, 4-5 mil nord for Helsinki. Bandet har holdt på i tre år og spiller for det meste covers av sine favorittlåter med Vincent etc. Bandet åpner med Burnette-låta My One Desire. Loaded Gun er ikke så rutinerte, men entusiasmen ligger tjukt utapå. Mye midtempo rockabilly uten det store særpreget. Bandet ble til å begynne med stående og spille mest for hverandre og klarte ikke å utnytte potensialet det feststemte publikummet gav dem. The Paladins Sleepin’ In rocket bra. Ingen lett låt å spille, men bandet kom fra det med æren i behold. Lonesome Road ble presentert med tøff tremolo og fint sving. Loaded Gun ble etter hvert varme i trøya og ga jernet i Summertime Blues, Rock This Bone og Mystery Train i spretten rockabillyversjon. Iherdig bruk av vibtratoarmen gjorde at gitaren ble noe sur etter hvert uten at Loaded Gun lot seg affisere av det. Og Stray Cats Gina viste at vi har med et grasrotband å gjøre. Knallhard rock’n’roll-a-billy i pausen fra DJ Radioactive Kid. Jam Rock Band. Jam Rock Band har holdt på siden 1970-tallet og turnerte Finland store deler av 80-tallet. De kommer fra Lappeenranta og har flere plater på samvittigheten. Tre av gutta er igjen fra originalbesetningen. Et rutinert femmanslag bestående av vokalist, gitarist, bassist, trommis, saksofonist og pianist. I røde jakker entret de gamle ringrevene scenen - profft og stilsikkert. Gølvet pakkes øyeblikkelig og bandet har salen i sin hule hånd. De er et slags showband som tryller fram helkompetent sent 50’s tidlig 60’s pop/rock’n’roll med flotte firestemte doo wop vokalharmonier så det er en fryd. Mye av stoffet kunne sklidd rett inn i tv-serien Heartbeat som i lang tid har blitt vist på NRK1. Vokalharmoniene sitter som bare det og bandet er en fryd for både ører og øyne. De synger på både engelsk og finsk. Litt rask shouter blues innimellom med saksofonen brekende i front. Klassikeren Ramalama Ding Dong leveres svært stilsikkert, rockete og med fryktelig bra harmonisang. Vi fikk også en kanonversjon av At The Hop. En imponerende forestilling! En følelse av at The Tempo Toppers skulle ”hoppe etter Wirkola” meldte seg, men – og her er jeg totalt innhabil – vi kom bra fra det. Dansegulvet bølget og vi ble klappet inn til to omganger med ekstranumre. Dag Bøgeberg (tekst og foto) Tilbake The Feeders: Let Me Love Again The Tempo Toppers: Click Clack