På en bandtur skjer litt av hvert, og når to band reiser sammen dobler dette seg, på godt og vondt. Men det er veldig gøy. Rex Rudi og Teddy Trigger & the Gatling Guns har slått pjaltene sammen om litt turnering og konserter. Fellesnevneren for bandene er at vi har bena godt plantet i rockabilly, men eksperimenterer en del med sjangeren. Rex Rudi-Tomas synger verdens kuleste rockabilly-hickups, og er en rå gitarist og scenemann, og dette bandet er klart det av de to som i størst grad velter ut av den strenge og trange rockabillyboksen. Så spørs det om publikum godtar dette da? Jeg digger det.

Helgen som var blinket ut for mini-Østfold-turné var den siste i november, det ble Helheim i Fredrikstad på torsdagen og Feelgood i Halden på fredagen. Lørdag fikk vi ikke noe napp i Østfold eller Sverige.

Exit Oslo
Det føltes ganske fett da jeg forlot jobben tidligere enn vanlig på torsdag, hadde byttet ut skjorte og slips med skinnjakke og jeans, og annonserte for nabokontoret at "om noen skal ha tak i meg, så er jeg på rocketurné. Hadet."

Men allerede her var problemene i gang. Etter en liten misforståelse og en jobbrelatert endring i siste liten som gjorde at noen måtte komme senere nedover, hadde de to bandene to personbiler å trøkke full backline og to kontrabasser inn i, pluss musikere. Vi fikk ordnet en ekstra knøttebil, og turen sørover var i gang.

Jørgen med Dracula-kappe. (Foto: Jon)

Helheim, Fredrikstad
Helheim er jo den fete lille rockeklubben i sentrum av Fredrikstad. Mørkt og intimt og det skal neppe mange publikummere til før stemningen er i taket. Vi hadde med lydmann Pål, som får selv søplete lydutstyr til å skinne. Men her var utstyret bra!

Klubben ligger i tredje etasje i et gammelt bygg med bratte trapper, så høstkulden kom fort ut av kroppen den kvelden, og ryggen fikk unngjelde. Fet backstage var det også. Ryktene går om at det spøker i bygningen. Det er ikke helt usannsynlig.

Klokka tikket mot ti-elleve og sceneentré nærmet seg, og det var ikke stort mer enn femten frammøtte. Aldri så lite og intimt, stemning blir det ikke. Gleden var uansett stor over å se ROCK-skribent Jon Møllhaug. (Jeg har ikke sett hans eventuelle anmeldelse, og dere får legge mer lit til hans ord vedrørende kvalitet enn mine.)

Man skulle kanskje tro at bandene deppet over at det kom få, men det gjorde vi ikke. Glisne gig’er gir anledning til å teste ut mer vågale scenestunt, og reservasjonen forsvinner. Selv iførte jeg meg en Dracula-kappe jeg hadde med i tilfelle jeg følte for å freake ut, og mic-stativet fikk stå lite i fred. Vi i Teddy Trigger spilte først, og jeg syntes vi spilte bra. Fredrik har byttet til trommer, som er hans opprinnelige instrument, og vi har fått med Øyvind Sørensen (ex-Smalltown Ramblers og Mono Lake). Groovet sitter. (Se nyheter for mai)

Hans brakk halsen på kontrabassen. (Foto: Jørgen Næsje)

Rex Rudi, som er et av mine favorittband, gir alltid jernet. Bra samspill, bra utsvevninger på sparket, og Tomas, eller Rex Rudi om man vil, trives på scenen og messer i vei, går ned på knærne på gitarsoloen og gir alt – uansett. Han lever for dette, og har tatt livet av tegneseriefiguren for å få mer oppmerksomhet selv. Med så få frammøtte kan man jo lure på om dette var lurt. Men han bedyret at han var tvunget til det, fordi tegneseriefiguren tok over livet hans, og han ble selv en tegneseriefigur(!). Noen besøk hos psykolog fikk visstnok rettet på dette. Men jeg er ikke helt sikker. En vanvittig konsert gjorde de hvertfall, og det endte med at bassist Hans brakk halsen på kontrabassen. Han ble en smule fortvilet.

Vi festet til langt på natt alle sammen. Det lå an til å gå med dundrende underskudd så langt, og til å måtte betale hotellrommene av egen lomme. Sånn er det å være rockestjerne i den laveste ligaen. Og vi var selvsagt fornøyde, for alt ville bli betalt av inntektene fra Halden-jobben fredag. Bra spilling er viktigst. Hva publikum gjør kunne vi ikke styre.

Dagen derpå
Dagen etter var en orgie i rot, forsovelser og parkeringsbøter som vi sopet med oss som om vi var fluepapir. Én fikk Fredrik fordi han i festrusen hadde glemt at han hadde satt bilen i et parkeringshus som var gratis på kvelden og ikke på dagen. Litt sent å komme på det i totiden dagen derpå. Vi klatret fyllesjuke opp de bratte trappene for å hente alt utstyret. Vi så forresten ingen plakater der vi trasket gjennom Fredrikstad. Markedsføringen var nok bløff fra ende til annen.

Fredag og Halden føltes godt, selv om vi var litt slitne. De andre hadde festet til klokken fem. Jeg stupte i seng tre. Halden begynte med et lite pub-besøk før vi skulle på nærradioen Prime for intervju. Vi så plakater for gig’en flere steder. Dette skulle bli fett.

Rex Rudi-Tomas trives på scenen. (Foto: Jørgen Næsje)

Feelgood
Feelgood hadde begge bandene gjestet før, og stedet er som et rockested skal være. Vennlige folk driver det, og det ser bra ut. Backstage er ufattelig rotete, og man finner alt mulig der.

Dørene åpnet ni, og første publikummer kom på slaget. Så ble det stille. Nærmere halv ti var det fortsatt bare én der, og nå begynte et par av de ansatte å bli urolige. Jeg også. Og bare så jeg har nevnt det: Teddy Trigger ville spille først, så vi kunne feste og se på Rex Rudi etterpå. Denne lunta luktet Rex Rudi-gutta litt sent, så det ble mest fest for oss i Teddy Trigger. Jeg tør dessuten ikke drikke for mye før jeg skal på. Da glemmer jeg tekster.

Få folk i Fedrikstad var greit, men to kvelder på rad var litt tyngre å svelge. Vi skulle gått på ti, men drøyde til elleve. Da måtte vi på. Jeg hadde ikke hengt helt med i svingene, så jeg rotet fortsatt i baggen min etter skjorte og svart slips i et mørkt backstage-rom da jeg hørte at de andre dro intro på første låten. Det ble en lang intro.

Lyden på scenen var igjen bra, vi var igjen blitt spillesugne og med scenelysene rett i fleisen var alt bra! En del kjentfolk som hadde dratt kortveis og langveis fra, gjorde dessuten kvelden verdt å leve. Men idioter finnes jo alltid. I andre låt fløy en av de få frammøtte bukseløs rundt foran scenen. Hvor mye taktløshet skal man finne seg i? Men jeg synes nå vi rev av et bra sett, og folk var veldig fornøyde. Opp trappen backstage, og det var Rex Rudis tur!

Jeg stod akkurat og vrengte av meg en svett skjorte da Rex Rudi-bassist Hans, kom stormende opp fly forbanna. Jeg prøvde å roe ham, men han var i sin egen boble og slo vilt rundt seg, på inventaret altså, og sparket inn en dodør. Munnspilleren i bandet hadde kommet direkte til konserten kvelden i forveien, noe som gikk litt utover lyden på scenen for dem, og det var blitt litt dårlig stemning. Jeg tippet at det var snakk om litt turnégnisninger. Mange har det slik. Øyvind som lånte bort kontrabassen til ham ble blek.

Det viste seg imidlertid at en av de kvinnelige gjestene, en i følge med den underbukseløse med tissen, hadde kommet med en bemerkning som lød omtrent sånn: "Er’u musslim eller jøde, og hvorfor ska’ru spille her?" Hans Wagner har ikke barbert seg på en stund, og har indisk blod i årene, og da mener altså noen at han må finne seg i slikt lavmåls rasistpisspreik fra publikum.

Hans holdt en kort appell og Rex Rudi var i gang. Og for et sett! Snerrende rock’n’roll og rockabilly. Hvorfor drømme seg tilbake til band man aldri fikk sett før man hadde lært å gå, når man kan få pur proff rockeglede levert nærmest på en VIP-konsert?

Eventyret om fattige landeveisvandrende Teddy Trigger som fikk sitte på i Rex Rudis limousin fikk vi også servert på sparket. Før ekstranummeret sa Hans at "det fine med å være så få er at vi blir som en stor familie". Da var rasister og bukseløse gått. Han holdt opp en hånd som så kraftig forstuet ut, med en stor kul oppå. Akkurat da føltes vi som en stor familie. Man kan si han fikk gjennomgå denne helgen, og han hadde ny gig lørdag.

Vi kylte nedpå noen kopper kaffe, bar ut utstyr (Feelgood ligger på gateplan), og satte kursen for Oslo noen tusenlapper fattigere. Jeg våknet opp dagen etter dødsmotivert. Rock’n’roll er fett. Nå mangler bare publikum i hopetall.

Relatert artikkel: "Spillejobb i Norge"

Plateanmeldelser for Teddy Trigger & The Gatling Guns

Plateanmeldelser for Rex Rudi